Da jeg spurte en venninne nylig om hva hun ville tatt med seg på en øde øy, kom svaret resolutt – FRITYRKOKER! «Alt blir digg når det er frityrstekt, og selv skosåler kan bli en delikatesse!» Nå er ikke jeg helt enig i den uttalelsen, men da jeg la frem de ferske torsketunger på kjøkkenbenken og forklarte museflettene hva det var, ble de ikke videre positive. «Pappa, det der nekter jeg å spise!» 

Det var derfor ikke uten en god dose glede jeg 30 minutter senere kunne konstatere  at ungene slukte torsketunger som om det var deres siste måltid! 

Akkurat nå bugner fiskehandlere og ferskvaredisker over med skrei – kanskje vinterens beste råvare. Ofte ender skreien i gryta som skiver, men «alt» på skreien bør spises. Så da jeg var så heldig å få tak i ferske torsketunger bare måtte jeg ha dem med meg hjem på kjøkkenet.  Klikk HER for å se min oppskrift på pannestekt ryggstykke av skrei.  Som oftest tilbereder man torsketunger ved å steke dem i smør med kun salt og sort pepper. Jeg tenkte jeg ville forsøke en liten vri på dette, og siden jeg denne uken sjekker ut produktene til SAITAKU for Oluf Lorentzen, bestemte jeg meg for å tilberede dem som tempura. 

En pakke tempura-mix blandes med iskaldt vann og piskes sammen. Ha på salt og pepper på torsketungene. Finn frem en gryte med høye kanter og ha i en nøytral olje. Selv brukte jeg solsikkeolje. Varm oljen til 170 grader. 
  

Dypp torsketungene i tempura-røren og sørg for at hele tungen er godt dekt med tempura-røren. Ha dem så, en etter en, i gryten. La dem friteres til de har fått en fin gylden farge. Hos meg tok det Ca 7-8 minutter. 

Jeg serverte torsketungene med en frisk salat og med en majones tilsmakt med wasabi. Blandingsforholdet på majonesen er 2 ss majones og 1 ts wasabi. Noen dråper olivenolje og sitron over salaten løfter det hele.

  Å se ungene gumle i så denne fantastiske råvaren er en skikkelig matglede for meg som pappa.  Får du ikke tak i torsketunger så forsøk denne oppskriften med kongereker eller filet av annen fast, hvit fisk. Du vil ikke angre.

Dette innlegget er skrevet i samarbeid med Oluf Lorentzen.