Pizza & Dolcetto d´Alba

Med en mor som har laget pizza i gjennomsnitt 2,5 ganger per uke i 40 år, er det en viss fare for at jeg er pizza-skadd. Sannheten er at jeg fremdeles elsker pizza. Pizza var noe av det første jeg prøvde meg på da jeg slapp til på kjøkkenet i oppveksten. Og pizza`ene i oppveksten var et barometer på familiens økonomi. I perioder med nybygd hus ble potet-pizza`n lansert. Når pappa avviklet som predikant og fikk seg «ordentlig» jobb kom pølsepizza`n – osv…Hjemme hos mamma nå er det nok i hovedsak kjøttdeig som blir brukt på pizza nå.
Og det er nettopp dette jeg elsker med pizza. Det er ingen ting som ikke funker på pizza. Det er bare å prøve seg frem. Ta i bruk det du har for hånden eller det du fyser på. Sjansen er stor for at det blir godt. Pizza er den perfekte rammen for improvisasjon på kjøkkenet.
Jeg har ikke tall på alle de ulike kombinasjonene som er prøvd ut på mitt eget kjøkken. Selv mener jeg at pizzaen jeg lagde i går bør vurderes som kandidat til topp-10 pizzalista mi! Fruen mente at det var umulig å plassere så spesifikt. I følge henne var det nok en god pizza.

Pizza er deig, tomatsaus (med mindre du lager en pizza bianco), ost og topping. I går ble det en enkel og klassisk pizza – med referanser til Italia/spania. Les videre og se hvordan jeg gjorde.

Deigen:
Jeg måler ikke opp når jeg lager pizzadeig – jeg slumser meg frem til en perfekt deig. Jeg starter med å ha mel, ca 3-4 dl mel i kjøkkenmaskinen, 1 pose tørr-gjær, og en god klype salt. Så blander jeg de tørre ingrediensene godt. Så har jeg i god olivenolje – bedre med for mye enn for lite. Se på bilde så skjønner du hva jeg mener.

Så har jeg i lunket vann. Start med litt og ha på mer vann til deigen setter seg. Deigen skal bli til en «klump» og være ganske hard. Det som er viktig nå er å kna deigen godt. Jeg knar den, eller lar maskinen kna den, i minst 6-7 min. Ha litt oliven olje på deigen og sett bakebollen lunt til deigen har vokst til nesten dobbel size. Nå er deigen klar for en ny runde med hand-knaing. Jeg er velsignet med en benkeplate av stein som er super til dette formålet. Kjevla mi er en av favoritt gjenstandene på kjøkkenet.

Kjevla er TUNG, over-siza og deilig.Vær litt kjip med melet nå og kjevle ut deigen til en 3 mm tykk leiv.

Ha litt olibvenolje på bakebrettet og ha på pizzabunnen.

Her må jeg skyte inn et par ting. Jeg pleier å forvarme brettene på maks varme i komfyren og ha den «ferdig» rett på varme brett, og så rett inn i ovnen på så varmt som mulig i 7-8 min. Da får jeg så sprø bunn som mulig – uten å ha en steinovn i huset. Min drøm er å bygge en ekte steinovn i kjelleren til brød, pizza og gryte-mat. Kanskje en gang…
Museflettene elsker også pizza, men det de liker bedre enn pizza er pizza-bolle. Og det er enkelt og greit restene av pizzadeigen som blir 2 pizzaboller. Pizzabollene settes også pris på av Fruen og meg selv – da de inntas til barne-tv av museflettene på søndagsmorgen mens vi foresatt sover…

Dette trenger du til tomatsausen:
En boks tomater – jeg brukte denne som er ganske sødmefull, med løk & roasted hvitløk.

2 fedd finhakket hvitløk
olivenolje
1 ts sukker
2 ts tabasco – hot
3 ansjosfileter

Ha olje, sukker og tabasco i en liten gryte. Det som skjer her at hvitløken får en «hot karamelisering» som gir sausen en ekstra spiss og sødme. Ha i tomatene og finhakket ansjos. Jeg bruker italiensk ansjos.

La sausen koke i 15-20 min. Smak til med salt og pepper.

Mitt mål med tomatsausen er at den skal smake så godt i seg selv at den frister deg til å lage den som base for tomatsuppe neste dag.

Topping:
Ost.
Jeg brukte Cheddar, Mozerella og Parmesan
Urter.
Jeg brukte fersk oregano og basilikum
Oliven – greske sorte oliven med steiner (som jeg fjernet)
Pølse.

Jeg fikk tak i helt ferske spanske chorizo pølser. Fjernet tarmen og la på pølsefarsen som om det var kjøttboller. Pikant, hot og perfekt. Takk til Meny SAGA som er villig til åta inn det lille ekstra!

Pizza`n før varmen kom

Pizza`n etter varmen

Som noen av dere har fått med dere har jeg en forkjærlighet for Italienske rødviner. Når det er pizza på bordet hos oss er det også nesten alltid vin fra Piemonte. I går drakk vi en Dolcetto d´Alba fra produsenten Vajra. Fruen og jeg var på besøk hos denne produsenten for et par år siden. En venn hadde fikset besøket for oss via Mostue som importerer Vajra`s viner til Norge. Dette var mitt i innhøstningen av Nebbiolo druen som benyttes til produksjonen av barolo vin. Guiseppe Vajra slapp alt han hadde i hendene og gav oss en heldags omvisning, med påfølgende prøvesmaking av hans stoltheter. Det var en pinlig og fantastisk opplevelse. Pinlig fordi han trodde vi representerte hans største kunde. Fantastisk fordi vi ble hehandlet som kongelige og fikk smake på det beste av Italiensk vin – mens alt ble forklart av Mr. Vajra himself. Det artigste var at vi var de første som noen gang fikk smake Vajra`s forsøk på å lage Pinot Noir. Alt stoppet opp på vingården da Guiseppe åpnet den første flasken Pinot Noir for oss…2 amatører fra Skien. Link til Vajra finner du her: G. D. VAJRA
Dolcettoen til Vajra er den beste du får tak i. Den er dyp blårød. Ung, litt sval fruktighet preget av morell og blåbær, hint av lakris og lyng. Fast ettersmak. Vinmonopolet har den i sitt basisutvalg – løp å kjøp! Har du råd så ta med deg noen flasker barolo mens du husker navnet Vajra. Vinmonopolet – Docetto

4 tanker om “Pizza & Dolcetto d´Alba

  1. Det var så mye pizza i barndomsheimen at en kjæreste som det ble slutt med sa: "det gjorde ikke noe, for jeg var så lei pizza likevel…"

  2. Dette ser helt nydelig ut! Pizza Love! Personlig synes jeg at pizza med potetskiver, salsiccia-pølse og rosmarin er utrolig godt (uten tomat) !! Takk for fine matpost!

  3. Tusen Takk Vesle Serena! Stort å få skryt av en Italiensk pike for pizza`n, heheSkal sjekke ut potet-pizzaen – det høres godt ut.Ellers må jeg si at jeg har kost meg med tegningene på bloggen din – supert fint og morsomt! L

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *