Vi har flotte naboer. Kommunalsjefen, Kona & Kubben er i en særklasse. Dette er naboene som har reserve nøklene til huset vårt. Det er de vi kan låne «hva det måtte være, når det måtte være» av. Kona og jeg har hengt sammen siden vi var 12 år gamle. Fruen, kommunalsjefen, Museflettene & Kubben har kommet til en etter en. Det er deilige, upretensiøse folk – langt unna oss på mye og nære i det viktige, i latter og alvor.
Etter en stressa dag på jobb ringte Kona og ba oss over på «Kommunalsjefens Fristelser» etter middag. Museflettene var positive – de vet det vanker godsaker hos naboen – uansett ukedag. Fruen hadde guarden nede og glemte at slike besøk ofte ender i karbo-helvete. Selv var jeg klar for hva som helst på tallerkenen, latter og en hyggelig ettermiddag med fine folk.

Kommunalsjefen elsker mat og drikke. Kommunalsjefen er ingen gourmand, snarere tvert i mot. Her snakker vi om en kommunalt ansatt med forkjærlighet for semulepudding, kålstuing og klokkestrenger. Gamlisungdom på sitt beste! En ting skal han ha – han er raus når han dekker bord og han serverer godsaker. Det holder i bøtter og spann for meg en ettermiddag i august.

Museflettene heiv seg på syklene og syklet distansen på 3 hus. Fruen & jeg lot bilen stå, og spasserte.

Vel fremme ble vi tatt i mot av Kubben i trusa som mekka på plast-gressklipperen i hagen. Kona planta blomster i et spann og Kommunalsjefen bar godsakene ut i hagen.

Godt anvendte timer under epletreet hos venner ble avsluttet med en spassertur i stille Falkumgater. En tur kun ødelagt av hyperventilering og hjerteklapp grunnet enorme mengder raske karbohydrater i kroppen. Sweet Falkum-living.