Noen ganger bare må jeg ha kjøtt. Jeg vet at ikke alle deler mitt syn, men etter å ha kuttet ut kjøtt (les: vært vegeterianer) i en del år i starten av 30-åra mener jeg selv at jeg kan mene noe mer eller mindre vettugt om at kroppen trenger kjøtt. Jeg vil nødig legge meg ut med deg som er vegeterianer, så jeg snakker her for meg selv – og dere andre som forstår hva jeg mener. Det er noe eget med konsistens, farge og den sødmefylte smaken i rødt kjøtt som mer enn en gang har fått meg til å få vann i munnen.
Her om dagen hadde jeg besøk av ei god venninne. Jeg hadde allerede kjøpt inn ingredienser til å koke sammen en treretter. Lite visste jeg om at min venninne hadde vært innom slakteren i Oslo og fått med seg et stykke indrefilet av kjøttfe – vips så ble menyen utvidet til en fireretter (uten at jeg klagde nevneverdig på det)
Retten hun hadde forberedt var en rustikk, men alikevell fancy CARPACCIO. Vanligvis når jeg lager carpaccio så serverer jeg kjøttet helt uten å varmebehandle det, men denne oppskriften hadde et element av varme – og tro meg, det skadet så absolutt ikke. Oppskriften er til forett til 6 eller hovedrett til 4.
Dette brukte vi, og slik gjorde vi det;
Start med selve kjøttet – ca 600 ram. Trim fileten for sener og fett. Så delte vi fileten i to like tykke stykker – kutt filet på langs.
Så finhakket vi 2 rause never med friske urter – bladpersille, timian og estragon.
Vi la 4 ss av de finhakkede urtene til side til dressingen. Resten av urtene vender du filetene i. Klem urtene fast til kjøttet med hendene. Synes du det er litt vrient gjør du det riktig. Dette er litt klin. Salt og pepre. Så ar du smør og olje i en varm teflonpanne og gir fileten en kjapp runde på alle sider i panna. Fileten skal kun få en tynn stekeskorpe (3-4 mm rund baut).
Ta filetene ut og pakk dem inn i plast – stram plasten så fileten blir som en pølse. Nå er det værste gjort. Ha filetene i fryseren i 60-70 minutter, så er den klar til å kuttes i skiver.
Mens fileten setter seg i fryseren har du 1 beger rømme i en bolle sammen med de 4 ss med urter, saften av 1/2 lime, 1 finhakket rød chili og 2 finhakkede fedd hvitløk. Smak til med en klype sukker, salt og pepper. Sett til side. Denne dressingen kan du gjerne lage dagen i forvegen – den blir i bare bedre.
Så er det frem med en skarp, ren kniv. Skjær fileten i 4-5 mm tykke skiver og anrett på en kald tallerken. Vask litt salat (vi brukte ruccola), ha på en klunk god ekstra virgin olivenolje, noen dråper saft fra en sitron, litt ristede pinjekjerner og raust med rømmedressingen – SPIS!
Det sødmefylte kjøttet, urtene, den crispy salaten og den «hotte» dressingen er perfekt match. Kanskje tenker du at kjøttet burde vært kuttet tynnere, men om kjøttet er av god kvalitet er dette en rustikk og herlig måte å nyte KJØTT på.
Det så innmari godt ut! :-)Får vann i munnen bare ved å se på bildene, jo!
Så herlig at det frister 🙂
Aahhhh!!!!!! Heilltj fantastisk!! Herre bi forrættn i Grong i hælga 🙂 sjer, å beskrevvi heilt råttttt! Glimrende vænninne du hi 😉
WOW – makan til dialekt. Jeg tok meg selv i å lese kommentaren din høyt flere ganger – ler! Kos deg med KJØTT
Det er sjelden jeg får lyst på rått kjøtt, men dette innlegget er overbevisende! Kjempefine bilder! 🙂
MK – Du fortjener KJØTT i dag, du har jo fødselsdag! Klem fra Skien
Bildene du tar er fantastisk flotte. Og maten ser alltid bra ut!
Dette skal jeg lage så fort min samboer får ploppet ut neste arving! 🙂
Så gøy at du liker bildene Eirik! Lykke til med måltiden, og ikke minst ARVINGEN 🙂
Hei. Lenge siden jeg har sjekket innom deg. Carpaccio er en favoritt. Du presenterer så flott med ord og bilder. Smart med å pakke inn i plast, det har ikke vi prøvd. Takk for fine tips.
Bente
En glede 🙂