Da nærmer det seg slutten på påsken 2011. For de fleste av oss vil den nok så som den varmeste påsken på østlandet på 60 år. Fregnene har sprutet frem, antall is konsumert av museflettene er på grensen til ukristelig og Jesus er igjen oppstanden.
Påsken for meg har vært delt i to – med og uten musefletter. Helligdagene har museflettene vært i huset og vi har kos oss med skjærgård, by og cabriolet (!) En nabo som trang hjelp til mating av gullfiskene sine gikk med på Museflette 1`s forslag om at hun skulle mate fiskene hans mot at hun fikk låne hans cabriolet (med meg som sjåfør). Den rause naboen ble med på galskapen – noe som har ført til at Museflettene har frydet seg i «bil uten tak» (som det heter hos oss) på vei til strand og by. Takk til naboen!
Når museflettene er i huset kan kveldene bli lange når man er alene. På langfredag var jeg forberedt på en rolig alenekveld, men kl 22 fikk jeg en sms fra en kompis (Munken) som lurte på om jeg tok imot han på en kveldsvisitt. Jeg ble glad og ønsket han velkommen.
Munken kom med meget edle dråper fra Irland og to fete sigarer – let the games begin! Etter en hyggelig prat på terrassen hutret vi inn og jeg kjente til min store overaskelse at jeg var sulten igjen. Munken var ikke vond og be, og dette var det han fikk servert kl 0045…
Indrefilet av kalv hadde jeg i skapet. Dette kjøttet som neste aldri er å oppdrive i norske butikker, og er det der koster det en bondegård. Det meste kalvekjøttet som produseres i Norge ender på bordet i norske sykehjem. Når du setter tennene i kalven så forstår du hvorfor – det er SÅ utrolig mørt kjøtt, og det kreves hverken tenner eller store magemuskler for å fordøye dyret.
Det første jeg gjorde var å trimme filet for fett og scener.
Så puttet jeg fileten, ca 500 gram, i en plastpose sammen med saften av en lime, nykvernet pepper, en klunk olivenolje og 4 finhakkede hvitløksfedd. Dette gjør du med hell kvelden før du skal varmebehandle kjøttet.
Så var det persilleroten. Del persilleroten (1 per person) i like store deler og kok den i 3 minutter i lettsaltet vann. Hell av vannet og ha i usaltet smør – jeg hadde i nesten 100 gram, og en raus neve med hakket bladpersille. Rør rundt og la det godgjøre seg i gryta i noen minutter på svak varme.
Sausen er nesten pinlig å skrive noe om. Det er den enkleste, ja på grensen til simpleste saus du kan lage, men den er god og passer perfekt til den marinerte kalven.
1 beger creme fraish i gryten, 1 ss kalvebuljong og 100-150 gram gorgonzola. kokk opp og la det putre til osten er smeltet. Hell i sjyen fra kalven og smak til med pepper, salt (noe du mest trolig ikke trenger pga osten) og noen dråper lime – ferdig.
Dette ble et perfekt nattmåltid for «munken» og meg selv. Hiv deg rundt og prøv det selv du vil ikke angre!
You had me at gorgonzola!! Jeg har ofte lurt på hvor det blir av alle de søte små kalvene som er så sinnsykt saftige og gode, og som er en så viktig del av kjøttutvalget overalt ellers i verden? Om kalv fremstår for personlig kan det kanskje selges som småfe, jf det særnorske dyret storfe!?
SMÅFE – it is, fra nå av ;)Takk for hyggelig kommentar Werner!
Inspirerende! Fyller opp frysern med 10kg assortert kalv fra tid til annen, og satt nettopp nå og lurte på hva for no' godt jeg skulle slå sammen raskt for familien etter jobb i morgen.
Du hadde rett Lars, dette var digg! Småttingene syntes sausen var rar, men det var som forventa. Forresten er begrepet småfe allerede opptatt; sau og geit er småfe.
Herlig Kjetil!