Pizza, meningen med livet

Med en mor som har laget pizza i gjennomsnitt 2,5 ganger per uke i 40 år, er det en viss fare for at jeg er pizza-skadd. Sannheten er at jeg fremdeles elsker pizza. Pizza var noe av det første jeg prøvde meg på da jeg slapp til på kjøkkenet i oppveksten. Og pizza`ene i oppveksten var et barometer på familiens økonomi. I perioder med nybygd hus ble potet-pizza`n lansert. Når pappa avviklet som predikant og fikk seg «ordentlig» jobb kom pølsepizza`n – osv.
Hjemme hos mamma er det nok i hovedsak kjøttdeig som blir brukt på pizzaen i dag.
Og det er nettopp dette jeg elsker med pizza. Det er ingen ting som ikke fungerer på pizza. Det er bare å prøve seg frem. Ta i bruk det du har for hånden, eller det du fyser på. Sjansen er stor for at det blir godt. Pizza er den perfekte rammen for improvisasjon på kjøkkenet.
Jeg har ikke tall på alle de ulike kombinasjonene som er prøvd ut på mitt eget kjøkken. Selv mener jeg at pizzaen jeg lagde i går bør vurderes som kandidat til topp-10 pizzalista mi! Fruen mente at det var umulig å plassere så spesifikt. I følge henne var det nok en god pizza.
Dette trenger du, og slik gjør du det;
Deigen:
Jeg måler ikke opp når jeg lager pizzadeig – jeg slumser meg frem til en perfekt deig. Jeg starter med å ha mel, ca 3-4 dl mel i kjøkkenmaskinen, 1 pose tørr-gjær, og en god klype salt. Så blander jeg de tørre ingrediensene godt. Så har jeg i god olivenolje – bedre med for mye enn for lite.
Så har jeg i lunket vann. Start med litt og ha på mer vann til deigen setter seg. Deigen skal bli til en «klump» og være ganske hard. Det som er viktig nå er å kna deigen godt. Jeg knar den, eller lar maskinen kna den, i minst 8-10 min. Ha litt oliven olje på deigen, dekk til og sett bakebollen lunt til deigen har vokst til dobbel size. Nå er deigen klar for en ny runde med hand-knaing. Jeg er velsignet med en benkeplate av stein som er super til dette formålet.
 
Kjevle ut deigen til en 3-4 mm tykk leiv. Ha litt olibvenolje på bakebrettet og ha på pizzabunnen.
Her må jeg skyte inn et par ting. Jeg pleier å forvarme brettene på maks varme i komfyren og ha den rett på varme brett, og så rett inn i ovnen på så varmt som mulig i 7-8 min. Da får jeg så sprø bunn som mulig – uten å ha en steinovn i huset. Min drøm er å bygge en ekte steinovn i kjelleren til brød, pizza og gryte-mat. Kanskje en gang…
Tomatsausen:
En boks hermetiske tomater – jeg brukte den sødmefull «S&W Premium», med løk & roasted hvitløk.
2 fedd finhakket hvitløk
olivenolje
1 ts sukker
2 ts tabasco – hot
3 ansjosfileter
2 ts  tørket Oregano, basilikum
Ha olje, sukker og tabasco i en liten gryte. Det som skjer her at hvitløken får en «hot karamelisering» som gir sausen en ekstra spiss og sødme. Ha i tomatene og finhakket ansjos. Jeg bruker italiensk ansjos. La sausen koke i ca. 15 min. Smak til med salt og pepper. Ansjosen er salt så usk å smak før du tømmer salt-dåsa. Når det gjelder ansjos, ikke få panikk. Sausen vil ikke ende opp som en tomatisert tran-saus. Ansjosen bidrar med dybde og karakter i sausen. Vær modig og prøv!
Mitt mål med tomatsausen er at den skal smake så godt i seg selv at den frister deg til å lage den som base for tomatsuppe neste dag.
Topping:
Ost – Jeg brukte Cheddar, Mozerella og Parmesan.
Urter – Jeg brukte fersk oregano og basilikum.
Oliven – greske sorte oliven med steiner (som jeg fjernet).
Pølse – fersk chorizo.
 
Jeg fikk tak i helt ferske spanske chorizo pølser. Fjernet tarmen og la på pølsefarsen som om det var kjøttboller. Pikant, hot og perfekt. Takk til Meny SAGA som er villig til å ta inn det lille ekstra!
Jeg har en forkjærlighet for Italienske rødviner. Når det er pizza på bordet hos oss er det også nesten alltid vin fra Piemonte. I går drakk vi en Dolcetto d´Alba fra produsenten Vajra. Dolcettoen fra Vajra er den beste du får tak i. Den er dyp blårød. Ung, litt sval fruktighet, preget av morell og blåbær, hint av lakris og lyng. Fast ettersmak. Vinmonopolet har den i sitt basisutvalg – løp å kjøp!
Mads har i dag tatt for seg en vin fra “den nye verden”, den Sør-Afrikanske La Capra Kemane 2009, som jeg skal sjekke ut neste pizza-kveld hjemme hos oss.
Vær litt gal og glem dine gamle pizza-oppskrifter i kveld. Prøv en ny variant – det kan være du ikke angrer. God helg!

Dette innlegger vil du også kunne lese i Telemarksavisa (TA) 26.11.10.

4 tanker om “Pizza, meningen med livet

  1. Hei Lars!Takk for et kjempehyggelig og personlig innlegg om pizza. Pizza er godt nesten uansett, og da helst hjemmelaget. Eller på steder som vet hva de gjør. Her i Spania hvor vi bor dette skoleåret er mulighetene mange for å få gode resultater. Jeg skal prøve meg fram på dine pizzaveier. Takk for at du har så flott en blogg. I dag skal jeg igjen anbefale den på facebook. ;-)Alt godt fra Eirin

  2. Hei Eirin!Så hyggelig at du liker bloggen, og takk for link på FB!Et år i Spania høres fantastisk ut. Jeg drømmer om dager i San Sebastian selv – det er definitivt neste matreisemål ;)Klem L

  3. Nam! Jeg blir sulten her jeg sitter. Sen middag i dag fordi mannen tar med sushi fra Stavanger hjem til meg. Og han kommer ikke før om en time. :)Det var utrolig artig å ha link på vg, ja! Fantastisk besøkstall gjennom hele helgen, fra vanlig rundt 200 pr. døgn til 5000 på bare søndag! Jeg trives godt her inne også, Lars, og titter stadig innom, selvom jeg ikke alltid gir lyd fra meg.

  4. I kveld laget jeg pizzaen din og det var superdigg! Nå er jeg lykkelig;) Tomatsausen er en killer.. Hilsen Astrid. PS. Prøvd å lage hjemmelagde fiskepinner til kidsa dine? Jeg bruker laksefilet og det funker som en kule enda de vanligvis ikke vil ha laks. Maison hadde en oppskrift i høst.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *