Det er søndag på Falkum. Fruen ligger til bløt i badekaret, godt utstyrt med nye magasiner og spotify på øret. Museflettene har besøk av et utall venninner. Mannen selv sitter på kjøkkenet i den gamle «amerika-stolen» og tenker p hva som har vært og hva som kommer. Har underlige dager om dagen, og kjenner at hjertet banker sterkere enn på lenge. Det må bety at det er tegn til liv i kroppen.
Tidligere i høst lanserte jeg «Min Kamp». En avart av Knausgårds prosjekt. Min kamp startet som et mini prosjekt mot kiloene – en matnerds verste fiende. Kampen har nå blitt utvidet til flere plan, men det kommer jeg tilake til senere. Vektkampen startet da jeg en dag i september så at vekten viste 91,9 kg. Det er er for mange kilo når man kun strekker seg 178 cm mot himmelen. Kampen har frem til nå vært kronglete og full av utskeielser, men den gir sakte men sikkert resultater. I dag viste vekten 83,5 kg. Det betyr at 16,9 pakker med godt smør har lettet og fløyet til de evige jaktmarker. Slett ikke verst. «Min Kamp» var 91,9 VS 81,9. Det betyr at det er 1,6 kg igjen til KAMPEN er VUNNET. Føles bra. Kroppen tåler trapper bedre enn på lenge, men noe lykke føles ikke. Lykken har bare litt færre kilo og fordele seg på.
Trikset mitt har vært å spise litt mindre av alt, særlig av karbohydrater. Jeg hater å innrømme det, men Fruens tanker om et low-carb liv virker…
Mens jeg sitter her å skriver kjenner jeg at lysten på mat øker proposjonalt med antall ord jeg hamrer inn i Mac`n. Maten jeg tenker på er i low-carb-land. Piemontesisk Biffgryte med smørdampet Savoykål. Oppskriften og innlegget om den kommer om et par dager. Akkurat nå putrer store biter av entrecote, rotgrønnsaker og kapers i gryta og fyller rommet til trengsel av lengsel etter åssidene i Montforte d´alba.
Ha en finfin søndag. Nå tusler jeg en tur ut i november-gatene og lar gryta putre i fred. Det er slik man vinner kamper!
Så utrolig flink du er !! Skal la meg inspirere av deg i min egen nystartede kamp 😉 eller krig… kilokrig.
Hei Lars!Takk for utrolig inspirerende og flotte innlegg om mat, familie, vennskap og mye av det som livet byr på. Du har en fantastisk tilnærming til de store og små hverdagsutfordringene livet gir, og er en virkelig inspirator på mange plan. Entusiasme,omsorg og pågangsmot er det lett å bli grepet av!Håper de pågående kamper kjempes og vinnes!Mange hilsener fra følger i sørvest:-)
Hei Kathrine – lykke til, knock´em dead!sørvest – takk for veldig hyggelig kommentar! Slikt varmer 😉