Ja da, jeg vet det selv! jeg har ikke nevnt «min kamp» på en stund. Er det for å skjule den grusammoe sannheten at jeg stadig veier mer enn utgangspunktet, eller det for å beskytte dere lesere mot min usedvanlig, fantastiske evne til å slanke meg – det kunne jo satt selv konger & droninger i forlegenhet. Foreløpelig lar jeg være å gi et klart svar, men maten jeg presenterer her i dag er et uttrykk for hva kroppen min trenger og maten er forholdsvis sunn og low-carb…say no more!
Jeg hater å lage sunn mat, bare for at det skal være sunt. Det kommer ikke til å skje. Jeg ser at folk putter i seg det en uspiselige etter det andre i håp om å ende på catwalken. Jeg lager god mat og det er et pre hvis den er sunn. Fruen ønsket noe low-carb, jeg trang det! Det endte opp med to småretter på bordet – Carpaccio av okse og en caprese. Begge to tar ca 5 minutter å lage og smaker supert. Rettene dekker også behovet for mumse-opplevelse, og det er alltid viktig!
Hvordan i all verden klarer jeg å skjære så perfekte mm-tykke skiver av en kjøttfilet? Det er lett – du får dama i kjøttdisken til å gjøre det. Alternativt fryser du fileten i 1-2 timer, sliper den beste kniven i huset og går på med krum nakke – lykke til!
Carpaccio er altså løvtynne skiver av rent kjøtt – okse, kalv, hvilt – det du ønsker. Legg skivene ut over en kald tallerken og ha på passende garnityr.
Til okse-carpaccio synes jeg det passer med sorte oliven – for eksempel de marinerte du du får kjøpt på «asia-butikken», soltørket tomat, rucola, parmesan og god olivenolje. Salt, sort pepper og noen dråper sitronsaft hører med.
EAT!
Til dette bør man drikke en Dolcetto fra Piemonte f.eks fra produsenten Vajra som lager verdens beste Dolcetto. Denne finnes i basisutvalget på Vinmonopolet og koster rundt 150 kroner – og den er verdt hvert øre. Vi drakk ikke Dolcetto – vi drakk godt, men feil…
Neste rett er en Italiensk klassiker – tomat, basilikum, mozerella, oliven olje og balsamico. Denne retten krever ZERO kokekunster – og er en hit!
Få tak i så fersk og god ost som mulig – jeg måtte ta til takke med de vannfylte posene i ostedisken – det
funket.
Det eneste du skal gjøre er å lage en «krem» av1 dl balsamico, 50 g sukker og 1dl rødvin. Kok det inn på svak varme til det har konsistens som sirup. Jeg skar noen skiver av en baguett, tok olivenolje på et brett og serverte disse sammen med salaten. Legg det hele opp som du vil på tallerkenen og EAT!
Nok en gang ville en Dolcetto funket, men også en god Soave (hvitvin) funket bra. Vi drakk godt, men feil…
Vi drakk nemlig en vin fra Fruens favorittområde – Mersault. Denne er i basisutvalget på vinmonopolet, og i følge Fruen passer den til ALT….jeg er nesten enig. EN så fet og god vin kan nesten aldri bli feil. Jeg anbefaler den på ingen måte til det vi spiste, men jeg anbefaler gjerne et selskap med Fruen og denne vinen fra Mersault.
Mens jeg skriver dette sitter jeg på kontoret til Sugardaddy og ser ut over fjorden. Jeg er stinn etter nattens inntak av mat fra Mother India med påfølgende fantastiske viner. Museflettene løper rundt i hagen og kaster steiner i havet. Fruen & Kona skravler i stua. Sugardaddy jobber som alltid og jeg må slutte nå…jeg bør få lært meg noen tekster som skal synges på ettermiddagens TV-opptak for NRK. Nesten litt rart, jeg pleier jo alltid å forberede meg i god tid…NOT!
Ha en fin søndag, hvor enn du måtte være!
