når katten er borte danser mus med fletter på bordet…

Fruen er bortreist i helgen, og museflettene og jeg benytter oss av anledningen. Ikke det at vi ikke koser oss når fruen er hjemme, men vi tar oss noen aktiviteter som enkelte andre i kjernefamilien ikke alltid ønsker å delta på – med unntak av på hang-over dager. Museflettene og jeg derimot kan mene at det passer både titt & ofte. Det jeg prøver å formidle er at vi i dag kræsja inn på Bergby`s (Grenlands svar på Mc Donalds). Og i dag var det (nesten) litt deilig…

Ukene og dagene går fort, både for musefletter og meg selv. Dagene er stappa med barnehage, skole, SFO, fritidsaktiviteter og apestreker i gata – det tar på for små kropper. Det var to litt slappe musefletter som ble henta i dag. Far selv kjente dagens arbeidsøkt på sykehuset, som var ispedd 3(!) begravelser med solosang, slikt tar på. I bilen fra barnehagen kom det noen gode, og mange uaktuelle forslag på middagsretter. Alle like lite fristende å sette i gang med, syntes jeg. Jeg valgte å kaste trumf-kortet; Bergby`s eller Mc Donalds…kunne det være noe jenter? Og jeg fikk akkurat det jeg ønsket meg – et rungende JAAAAA og 2 gode skitne og varme klemmer.

Her må jeg dele en kort refleksjon. Kan jeg blogge om slikt? Det er ikke akkurat «rocket science» å kjøre til en fastfood kjede, det er ikke imponerende mat-politisk, det smaker ikke vidunderlig, det krymper egoet mitt – ja, det oppleves som en øvelse i ydmykhet, det er ikke næringsrikt, det gir ungene dårlige vaner, man blir tjukk av det, det er ikke i tråd med min hang til slow food, de som jobber der er underbetalt, toalettene er ufreshe…osv…osv. Men det er sant – jeg driver med slikt. Jeg liker fast food (også). Fett, kjøtt, smelta ost, ketchup, mengder salt, milkshake & eplepai – alt klæsja ned i plastbeger og ekkelt papir. Og derfor blogger jeg om det. Jeg er ikke stolt av det, emn jeg står for det. Museflettene elsker at vi skeier ut og er litt gærne.

Tror ikke jeg skal bruke for mange setninger på matopplevelsen, men kosen og gleden skal få litt plass. Museflettene fikk det de sjeldent får og en litt sliten pappa kunne betale, spise og dra hjem til sofaen. En artig sak som jeg opplever hver gang vi dropper inn på vår lokale Bergby`s er folks unnskyldninger og bortforklaringer; «Vi pleier ikke å være her altså, ungene skal på trening så vi rakk ikke å lage noe hjemme»…Jeg fikk til og med en kommentar fra en navnbror i køen i dag; «spiser du her da…trodde du var hjemme og blogga om det du lagde jeg»…den satt som ei tett badehette. Og jommen om jeg ikke startet på en bortforklaring, men heldigvis tok jeg meg i det, kastet håndkle og innrømmet at det frista med «fett» i dag. Takk til «Taxi-Lars» for sparket bak, den var fortjent! En annen kar vi traff var nabogutten «O». Han stabba bort til bordet og spiste litt av museflettenes Ketchup, mens moren handlet inn.
Jeg spiste «Pita», Chips, Cola og softis…sweet, men i morgen er det på mitt eget kjøkken det skal skje!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *