27,5 grader inne i bilen kl. 1600 på parkeringsplassen, Sykehuset Telemark. Det er 1. juni og det ligner på sommer. Jeg har en gjestepassasjer som skravler i vei på bergens. Han er en fin fyr, god medarbeider og venn. Tema er livets mange prosjekter og bekymringer, hyggelig og alvorlig. Bergenseren blir trygt plassert hjemme, og jeg kjører videre til mine to favorittsysler – hente musefletter og handle mat. Butikken først. Midt mellom grønsakene og fiskedisken ringer telefonen. Det er nabofrua som lurer på om det ikke hadde vært hyggelig med felles grilling`s i dag, hun har alt handlet inn pølser i alle fasonger.

Jeg ser med lengsel mot fiskedisken og tenker; hva med mine planer om sautert nykål, laks og buerre blanc… Så tok jeg meg inn, HALLO – verdens fineste naboer og pølser! Klart vi kommer. Jeg kjøpte alikevel fisk og kål, noe må vi jo spise i morgen.

En etter en kom barn og voksne inn i hagen. Unger, kommunalsjefen, fruen i huset og til slutt min kjære «Tårnfrid». Varmt og herlig, på tross av pollenluften…A..a..a..a..tsjo!

Det tok ikke lenge før grillen var varm, pølsene svidd av, salat og tilbehør på bordet. Parallelt forsvant arbeidsantrekkene til fordel for skjorts og BH. Jeg elsker sommerdager!

Pølsene var herlige. Smak av kjøtt, fett, krydderier og tennveske – SOMMER!