Jeg vet det. Jeg har skrevet om pizza tidligere, men er det mulig å skrive for mye eller for ofte om pizza?! Jeg har vokst opp med en mor som serverte pizza to ganger i uken i de 19 årene jeg bodde hjemme. Nå tror jeg faktisk det skjer oftere. Jeg elsker pizza. Det er noe med fersk gjærdeig, smeltet ost og andre godsaker som gjør at jeg er villig til å selge min beste venn. Det er ingen stolt innrømmelse, men ikke desto mindre sann.
På fredagen pleier jeg å kjøpe med meg en blomst hjem når jeg er ute å handler inn til helgen. På min lokale blomsterbutikk jobber det ei jente som har begynt å etterspørre vegetaroppskrifter. Jeg skal innrømme at jeg har unngått henne litt, men i dag tenkte jeg at jeg skulle lage 3 forskjellige varianter over temaet gjærdeig, ost og grønnsaker – til ære for blomsterpiken. Det fine er at det kanskje ikke blir like pinlig å betale neste bukett.
Pizzadeigen bruker jeg ikke plass på her. Det eneste jeg vil si er, kna den lenge for hånd. Jo mer du knar, jo bedre blir den. Bruk den oppskriften du har eller gå inn linken her.
Alle pizzaene skal stekes på maks varme, og gjerne på en pizzastein om du har en. Deigen bør kjevles godt ut til den er ca 4 mm tykk. Husk, det er ikke foccacia du lager. Steketid ca 8-9 minutter.
Dette trenger du, og slik gjør du det;
Pizza 1
Grovhakk to rødløk og sauter dem i en panne sammen med 2 ss usaltet smør. Ha lav varme og la løken få konsistens som en marmelade. Smak til med salt og pepper. Avkjøl løken.
Fordel løken på pizzadeigen, dryss over en raus neve med valnøtter, og spre 150-200 gram Gorgonzola (blåmuggost) over det hele.
Inn i oven og server etter 9 minutter. Dette er en veldig mektig pizza, men jeg elsker blandingen av den salte og pikante osten, og løkens sødme mot nøttene. Enkelt og mettende.
Pizza 2
Lag pesto, eller gjør som jeg har gjort i dag – kjøp den ferdig. Spre pesto på deigen som du ville ha gjort med en tomatsaus. Jeg brukte 4-5 ss.
Dryss over en neve gode, sorte oliven, 8-9 cherrytomater i skiver og 200 gram med chevré (hvit geitost). Jeg brukte Norsk chevré fra Haukeli – fungerte utmerket.
Dryss til slutt over en neve med pinjekjerner og litt olivenolje. Inn i ovnen og server den sammen med en enkel salat.
Pizza 3
Start med å lage en klassisk tomatsaus.
Ha olje, 1 ts sukker og 2 ts tabasco og 3 fedd finnhakket hvitløk i en liten gryte og fyr opp varmen. Det som skjer her at hvitløken får en «hot karamelisering» som gir sausen en ekstra spiss og sødme. Ha i en boks med hermetiske tomater og 4 fileter ansjos.
Jeg bruker italiensk ansjos. La sausen koke i ca. 15 min. Smak til med salt og pepper. Ansjosen er salt, så husk å smak før du salter. Når det gjelder ansjos, ikke få panikk. Sausen vil ikke ende opp som en tomatisert tran-saus. Ansjosen smelter og bidrar med dybde og karakter i sausen. Vær modig og prøv! Til slutt har du I 2 ts tørket oregano og 2 ts tørket basilikum. La sausen putre og koke i 15-20 minutter.
Mitt mål med tomatsausen er at den skal smake så godt i seg selv at den frister deg til å lage den som base for tomatsuppe neste dag.
Så kutter du squasj i tynne skiver og deler skivene i to. Stek squasjen i 2 ss usaltet smør, sammen med 2 fedd finhakket hvitløk, en halv finhakket rød chili og en liten neve finhakket frisk estragon. Stek det hele på svak varme i 3-4 minutter – avkjøl.
Når sausen er klar har du den på deigen. Dryss over revet mozzerella. Legg på squajen og dryss over en liten neve frisk basilikum. Inn i ovnen med pizzaen og server den så fort klokka piper.
Det er gøy å lage litt annerledes mat en gang i blandt. Den tradisjonelle pizzaen er god, ja kanskje best, men forandring fryder. Det å la kjøttdisken hvile og spare naturen for litt CO2-utslipp for en gangs skyld er heller ikke å forakte.
Tips om rimelig og god vin til pizzaen. En Argentisk vin til under 100 kroner, Estancia del Fuego 2010. Sjekk dette ut og bli vegeterianer for en kveld.
Dette ble jeg sulten av å lese, jeg er også en pizzaelsker. Trodde jeg hadde prøvd ut de fleste varianter, men her fikk jeg ny inspirasjon! 🙂 Men jeg lurer på noe helt annet – hvor har du fått tak i de fine, brune tapasskålene? Slike har jeg lett lenger etter.
Blir ikke mindre pinlig av at du sier du har unngått henne…. meen hun leser kanskje ikke blogg? Lite kommentar: linken din er usynlig. Gikk greit siden det var tydelig at det manglet et ord, men…. altså… usynlig.Ellers er jeg enig. Vegetar er ikke så verst det altså… så lenge en får kjøtt innimellom! 😀 Flink! (igjen)
Ah, hvordan jeg har overlevd i samme hus med en med løkallergi i snart 12 år er nærmest ubegripelig for meg. I hvert fall når jeg ser denne pizzaen!
Detta så godt ut Lars 🙂 Men etter et par turer over grensa er frysern full av kjøtt 😉 Men dette ser så godt ut at jeg vil nok prøve disse, men med litt kjøtt i tillegg 😉
Takk for inspirasjon – dette så veldig godt ut! Jeg har også pizza som en favoritt og tenkte jeg ville dele en annen vegetarvariant som er et hit her i huset: Potetpizza! Og før alle fordommene tar over har dette altid vært overraskelsen. Inspirasjonen er hentet fra en av disse fantastiske pizzaslice sjappene i København på 90'tallet – drevet av italienere!Topping består av:Gode poteter – rå i løvtynne skiver (pleier å bruke grønsaksskrelleren eller ostehøvelen – og så legge skivene i oljen sammen med olivene)Sorte oliven – jeg bruker de tørkede som jeg har lagt i olivenoljeTynne ringer av rød søtpaprika (valgfritt, men det ser fint ut og smaker godt :)Frisk rosmarin – kan også bruke tørket.Revet ost!Det siste først – fordel et tynt lag ost, så tynne skiver potet, oliven, rød paprika og til sist rosmarin. Bunn og steketid er som du har beskrevet :-)Takk for inspirerende og morsomme innspill!Hilsen Lena Karoliussen
Etter å ha lest dine andre pizzablogger kan det jo hende at dette potetpizzainnspillet er overflødig… 🙂 Lena
Herlig folkens! Ingen innspil er overflødige Lena 😉 Takk! Har du forsøkt potet og chevre sammen – supert det også!
Takk for tipset – prøver det neste gang 🙂 Lena