Min blogg heter «lars spiser». Og har du besøkt den litt så vet du at det i all hovedsak er matoppskrifter som blir til hjemme på gutterommet som blir presentert her. Målet med bloggen er å inspirere deg som leser til å koke mat selv, bruke gode råvarer, lage til hyggelige sammenkomster rundt bodet hjemme hos deg, utforske nye smaker og nyte bordets gleder. I blandt skriver jeg om gode opplevelser fra restauranter som har blåst meg av banen med gode retter, og en sjelden gang så skriver jeg om  og helt annet. Dette er dagen for å skrive om noe helt annet – nemlig et museum, nærmere bestemt Moesegaard Museum i Århus, DK. 

I tillegg til å være opptatt av å spise er jeg nemlig utrolig interesert og glad i form, arkitektur, musikk – ja, alt som kan kalles kultur. Jeg har ikke til vane å løpe ned dørene på kulturhistoriske museum, men du finner meg ofte på kunstutstillinger og svingende rundt med kamera for å fange fine øyeblikk – ofte er det rom, arkitektur og design som fanges på film. 

Denne uken har jeg vært noen dager på en tur for å spise i Århus. Turen var en organisert pressetur iscenesatt av Visit Denmark. Vår presseansvarlige Julie startet allerede ved ankomst å fortelle om et museum jeg bare måtte oppleve. Jeg innrømmer det med det samme – jeg hadde kun restauranter og matopplevelser i hodet. Etter utallige retter på fantastiske restauranter hadde vi en dag helt åpen, og jeg tenkte – Lars, gi det museet en sjans. Som tenkt så gjort – jeg heiv meg I en taxi og dro det lille stykke ut av sentrum. Det er en kort tur, men etter dager med brostein under føttene var det herlig å se havet, de store bøkeskogen og bølgende landskap på vei ut til Moesegaard. Plutselig svinger taxi’ av hovedveien og kjører ned en lang alé, og i enden av denne aléen ligger det et helt fantastisk og under bygg. 

Arkitektkontoret Henning Larsen står for dette helt unike komplekset. Det er som om de har veltet en høyblokk og gravd den halvveis ned i jorden. Som en modernistisk og stram betongblokk som har blåst ned og blitt slukt av kulturlandskapet. Som om tiden har arbeidet og naturen har overtatt for arkitekten ved at gresset har slått rot og barn leker opp over sidene av bygningskroppen. Et helt absurd, men vakkert skue. 

Inne i museet møtes man av en gigantisk hall med lys inn fra tre sider. Her finner man deler av utstillingen og rikelig med sittegrupper og en fantastisk fresh cafe. Allerede ved menykartet her tenkte jeg at her har norske museumskafeer noe å strekke seg etter. 

Etterhvert som gleden og overraskelsen over arkitekturen og rommene hadde lagt seg litt så slo det meg. Det myldrer av barn her. De løper, støyer og lever. Alle danske museer har gratis inngang for barn under atten år. Det gjør at musene er fyllt opp av barnefamilier og skoleklasser som får lov til å bruke huset. Skoleklasser og grupper med barnehagebarn beveget seg som lekende ormer gjennom museet. 

Store deler av utstillingene er interaktive som krever at de besøkende er aktivt deltagende. Det er muligheter for å forske, grave, tegne, gjette, se filmer, spille spill og utforske på dette museet. Raust var ordet som surret i hodet. Det er faktisk ingen sure museumsvoktere som hysjer. De er erstattet med pedagoger som bruker museet til å la de besøkende utforske, leke, lære og oppleve. Tenk å få lære om steinalder, bronsealder, jernalder og vikingtiden på en slik måte. Dette står i en voldsom kontrast til dagene med Ofag på Strømdahl barneskole på 70-tallet (må nesten le litt av den fantastiske utviklingen) 

En del av museet hadde viet rommene til en etnografiske utstilling om døden – eller mer presist hvordan vi mennesker lever med døden. Det var en utrolig spennende vandring gjennom mange kulturers og samfunns forskjellige tradisjoner rundt dette tema. Så tankevekkende, rart og fint. 

Dette er et sted du bare må besøke. Og tro meg – har du barn som er skeptiske til slike familieturen som mor eller far foreslår i håp om å bygge ungens karakter, ja da skal du la dem oppleve Moesegaard Museum. Jeg våger å satse inngangsbilletten på at de reiser derifra oppglødde og forbløffet. 
Når du først er ute ved Moesegaard sett av god tid. Pakk gjerne med en picknick-kurv og nyt den på det gresskledde taket. Og legg gjerne inn en tur ned til Moesegaard strand for en dukkert i friskt hav før du farter videre! 

Museflettene mine vet det ikke ennå, men de skal oppleve, leke og lære på Moesegaard i påskeferien! 

Saken er skrevet i samarbeid med Visit Denmark og Visit Aarhus, men meningene og skribleriene er helt og holdent mitt tankegods. Lars spiser, han lar seg ikke kjøpe – men kanskje lar han seg skremme litt av utstillingen …