Pannestekt salmalaks med smørsaus & blomkålpuré

Eller prinsessefisk som det heter hjemme hos museflettene og meg. I et desperat forsøk på å få jentene mine til å utvide mat-horisonten prøver jeg forskjellige strategier. Pølse- og pannekakemiddager er overrepresentert, og sykepleieren i meg mener at næringsinntaket bør være sunnere enn hva vi får til mange hverdager hjemme hos oss. En av fremgangsmåtene har vært å presentere en råvare for noe annet enn hva det egentlig er – som i dette tilfelle. Laks har frem til nå vært ”Æsj”, så jeg tenkte at laks omformulert til rosa prinsessefisk skulle gjøre susen. Det var full suksess inntil maten sto på bordet. Museflettene kuttet opp grønnsaker og prinsessefisken, men gleden strandet da fisken fikk stekeskorpe og ikke lenger var så rosa…

Det endte med fiskepinner og blomkålpuré for de små. Jeg og min gjest fikk i oss pannestekt salmalaks, blomkålpuré & Beurre blanc. Oppskriften er tilpasset 2 personer – er dere flere lager du mer. Dette trenger du og slik gjør du det;

Dette er en rett hvor hovedingrediensen (fisken) trenger minimal tid i panna så start med blomkålpuréen. Kutt den opp i små buketter og kok den sammen med 1 hvitløksfedd i lettsaltet vann. Kok til den er mør og hell av vannet. Ta frem stavmikser eller visp og kjør blomkålen sammen med 2 ss creme fraish og 1 ss usaltet smør. Smak til med maldonsalt, hvitpepper og noen dråper sitronsaft. Hold varm.

Beurre Blanc er en fransk (og jålete måte å si) smørsaus. Finhakk 2 sjalottløk. Stek løken blankt i en liten gryte sammen med 1 ss usaltet smør. Ha i 1,5 dl tørr hvitvin og kok inn til det er 1/3 igjen. Pisk inn terninger med kaldt usaltet smør. Jeg brukte ca 150 gram. Nå er det viktig at sausen ikke koker opp, men kun holdes varm. Koker den har du ikke lenger en saus, men skilte ingredienser. Hold den varm.

Rett før servering har du i noen dråper sitronsaft, 2 ss kapers og finsnittet gressløk.

 

 

 

 

 

 

Laksen. Jeg foretrekker salmalaks fremfor hele laksefileter med skinn og bein. For det første er det enkelt – du trenger kun å skjære fisken i ønskede stykker, resten har produsenten gjort for deg. For det andre er det ikke svinn – så det blir ikke nødvendigvis noe mer kostbart.

Ha 1 ss usaltet smør i en varm teflonpanne. Salt fisken lett og legg den med ”skinnsiden” ned. Salmalaks har ikke skinn, men den siden skinnet har vært på er mer fettrik. Smaken sitter i fettet og trenger varmebehandling for å frigjøres.

Jeg regner 150-170 gram fisk per person. Stek fisken i 3-4 minutter, snu den å gi den noen sekunder steketid på den andre siden. Fisken skal ha en sprø stekeskorpe og være nesten rå i midten. Da steker seg ferdig på tallerkenen og flaker seg fint.

Legg opp blomkålpuréen på varme tallerkener. Legg fisken på pureen og øs smørsausen rundt pureen. SPIS.

Til dette drakk jeg hvitvinen som Mads har anbefalt i dag, Muga Blanco. EN frisk og tørr vin som kutter gjennom den fete sausen, men som samtidig lar fisken spille hovedrollen. Dette er ikke typisk høstmat, men etter noen fredager med lam og langtidskokte gryter var det befriende deilig med et lett fiskemåltid.

13 tanker om “Pannestekt salmalaks med smørsaus & blomkålpuré

  1. Hei Lars. Jeg har fulgt bloggen din en stund – takk for at du deler av matglede og kunnskap!! Og alle de fantastiske bildene! 🙂 Jeg har selv 3 barn, og de spiser etterhvert det meste. Min oppskrift er: lag aldri et «barnevennlig» alternativ til «voksenmiddagen». Det er ikke krav om at barna må spise opp alt, men de må smake! Min erfaring er at nye smaker krever tilvenning, og plutselig er det blitt en favoritt 😉 Lykke til med museflettene dine 🙂 Ps. Jeg liker å lage sushi, og mitt neste prosjekt er å få barna til å spise det… 😉

    • Hei Lin Hege!
      Jeg er jo så enig med deg i dette, men innrømmer glatt at jeg glipper litt med 2 forskjellige middager en gang i blandt… 🙂
      Den største utfordringen for mine jenter er ikke smak, men konsistens og det visuelle – heldigvis vil dette plutselig endres så lenge de blir eksponert for ordentlig mat, og må smake!
      Hyggelig at du følger bloggen, og lar deg inspirere. Ha en finfin lørdag! Marginæl Lars

      • Hei Lin Hege og Lars
        Jeg har selv 4 barn og er enig med at de må smake. Min måte å lage barnevennlige alternativer er å ikke blande maten slik at de får rent kjøtt, fisk, poteter, ris, grønnsaker osv. Jeg opplever at det er når sausen kommer på at det blir vanskelig. Men barn er rare, min eldste gutt på 15 år elsker sushi og sashimi, jeg husker ikke hvordan han fikk smake på det, men det var før han fylte 2 år og har likt det siden da, men det morsomme er at han spiser motvillig stekt, bakt eller kokt fisk:). Fortsett å eksponer barna til forskjellige smaker, for etterhvert vil de dele de samme gledene som dere. Min eldste på 16, var på 12 års tur til Italia med sin farmor og var i Milano i noen dager og hvor hun oppdager
        Peck( http://www.peck.it/ ), hun var der hverdag og snuste og tittet til stor glede og forundring blant de ansatte.
        Eller hvor vi står i butikk kø og 12 åringen som da var 6 år står fornøyd i køen og en bestemor som står foran oss kommenterer at hun har kjøpt lørdagsgodt til barnebarna sine. Hun lurer på om han også har fått seg noe godt, han nikker og forteller at vi har kjøpt spanske og italienske pølser og skinker:) Hun ble lang i maska:) Dette ble langt, ville bare dele noen morsomme historier.
        God søndag
        Liza

        • I just <3 PECK! Sjekket linken – makan! Veldig hyggelig med dine historier – det er nettopp derfor jeg blogger 😉 Ha en FIIIIN søndag!

  2. Hei kokkeLars 🙂
    Tenkte å lage dette i kveld, men hånballkamper med poden gjorde at jeg ikke rakk polet. Kan jeg bruke eplejuice istede for tørr hvitvin? Eller champagne, men det er jo litt edle dråper å bruke i gryta og funker kanskje også dårlig….

  3. Hei Lars
    Har nettopp funnet bloggen din og den inspirerer og imponerer. Har selv presentert laks som prinsessefisk for yngstejenta og nå er det den eneste fisken hun vil ha.. Jeg er veldig glad i å lage mat og barna spiser heldigvis det aller meste. Men de har også kun fått «voksenmiddag» og alle typer grønnsaker fra de var helt små.

    • Hei Anne Gro! Så herlig at du lar deg inspirere (og imponere, hehe) Jeg følger ditt eksempel med «voksenmat», men innrømmer at jeg ikke alltid orker «kampen» 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *