gutta på Harahorn

Det er mandag og jeg sitter fjetret på kjøkkenet mitt etter eventyrdager på Harahorn, Hemsedal.

To av de fineste menn hadde bestemt seg for å bli hverandres, familie og venner hadde klatret til fjells.

Prest, musikere, kokker, vinkelner, hyggelig personell og beitende sauer løp til, betjente og sørget for fantastiske opplevelser for alle kroppens sanser. 

Nye bekjentskaper ble stiftet. Venner møttes igjen etter alt fra timer til år. Atmosfæren var salig av kjærlighet, glede, omsorg og gode ønsker. Nesten så en singel mann fra Telemark ble forelsket bare av å være tildtede.
Fantastiske musikalske innslag, sanne & vakre ord, varme omfavnelser, blikk som møttes, hender som berørte hverandre – fint var det. Jeg tror jeg snakker for alle som var tilstede at vi var heldige og lykkelige som var blandt de utvalgte som fikk denne opplevelsen for livet.
Velsignet er jeg som kan kalle mange av disse menneskene for mine venner. I løpet av vielses sermonien ble dette diktet av Johannes Jørgensen fremført – dette rommer noe av det man fikk føle disse dagene i høyden;
At tro er at løfte sit blik
til de evige stjerner
og haabe mod Tvivl og vide mod Visdom
at skjult i de svimlende dybder 
Vager der en, som vogter og værner
At tro er å føle en Afgrund
under sit liv og sit Virke – en
Afgrund af Mørke, en Afgrund af Lys,
et Dyb af Jubel, et Dyb av Gys – 
og vandre i Hverdagens Gader
som i en højtidelig Kirke.
Johannes Jørgensen
Av respekt for brudepar og gjester skal jeg ikke skrive så mye mer, men en liten titt på hva kokkene presterte 1100 meter over hverdagen skal du få.
lørdagens meny
ertesuppe – som du ikke har smakt det
Varmrøkt ørret
Hortefilet
dessert… <3

Alt godt til de fineste gutta i dagene som skal leves…
L O V E

4 tanker om “gutta på Harahorn

  1. Lars, jeg bare MÅ legge igjen en kommentar av og til; Bloggen din er helt fantastisk og det er du også!Ha en fortreffelig kveld :)Gyri.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *