Friisebrygga hjemme…

Fredagkveld og hjemme alene. Beina høyt med god samvittighet – legen har befalt det, og man må jo gjøre som legen befaler?! Timene har snirklet seg forbi og dagen har vært lang. Når Museflettene ikke er i huset er det stille, for stille. Men så plutselig ringte min gode venn Sugar-Daddy. Han var på vei fra hovedstaden for å holde meg med selskap mente han. Han var på ingen måte invitert, men meget velkommen. (lurer du på hvem Sugar-Daddy er så sjekk ut «persongalleriet»)

Jeg gjorde det klart at han skulle få en varm velkomst, men at kjøleskapet var tomt og at kokken var sykemeldt. «Ring en Take Away» sa han. Jeg måtte le…hallo jeg bor i Skien. Eneste take away vi har her er Peppes & Dolly Dimpels. «Du skal spise i kveld» sa han, vel vitende om at «Min Kamp» har fått en voldsom boost av de siste ukers levd liv.  Per i dag er vekten 76 kg, så min kamp nå er å spise meg opp noen kilo – å kalle det en kamp nå, så lenge vi snakker om et matvrak som meg er å dra det langt. Det er vel mer en parademarsj mot overvekt. Uansett mat skulle han ha i meg.
Jeg scannet hode for muligheter, landet på Friisebrygga – Tapasrestaurant i Porsgrunn. Vel vitende om at de ikke har «take away» gikk jeg hardt ut i telefonen. Damen i andre enden konfererte med kokken og etter litt om var saken klar. Maten kunne hentes om 20 minutter.
Sugar-Daddy hentet på veien, mens jeg fant frem porselen og glass, la på mer ved i peisen og fant frem en flaske champagne.

At jeg fant frem porselen skulle vise seg å være helt unødvendig. Kokken på Friisebrygga hadde lagt opp to tapas-porsjoner på restaurantens eget porselen – det kaller jeg service!
Tapasen så litt blek ut, men det hadde jo hatt en kjøretur, og den smakte vidunderlig. Særlig siden dette var mitt første måltid ordentlig mat på godt over en uke. Manchego, kjøttboller, italiensk skinke, salat, oliven, saltbakte poteter, hjemmelaget aioli og fersk hjemmebakt brød. Et perfekt måltid i en fei. Takk til Friisebrygga for smak og service. Slike steder fortjener å leve!

Selv utvidet jeg måltidet med litt hjemmelaget pesto, artisjokkhjerter og soltørket tomat jeg hadde i kjøleskapet.

Til dessert severte jeg to av mine beste venner, rett fra bøtta. Ben & Jerry skuffet heller ikke denne gangen.
Venner som Sugar-Daddy skulle alle hatt. En hyggelig kveld, med gullrekka, champagne, mat, is, fyr i peisen, god samtale og fiksing av en av oppvaskmaskinene – stille hva ønsker du mer?!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *