sykehusmat – kan den spises?

Det er ikke bare en ting om dagen. Jeg må nesten le her jeg ligger. 4 timer på kommunal legevakten i natt. Besøk hos fastlegen i dag tidlig. Så inn på mottagelsen på Sykehuset Telemark. Derfra opp på radiologisk og ultralyd, videre til uriologisk for div prøver. Så til radiologisk for å ta CT. Nå tilbake i senga på avdelingen. Har møtt en gjeng med hyggelige og flinke folk. Fra portører til overleger. Føles nesten som å komme hjem dette. 

Det er ingen stor fare med meg, tror folket her. Det er bare at de ikke helt forstår hva som skjer med kroppen min. Uten å gå i detalj har jeg fått meg en skade i nyre/lever/mage-regionen etter et sammenstøt med en pasient på jobben. Jeg er ved godt mot, og kommer meg nok hjem om 1 time eller 80… De skal bare ta noen prøver først.
I disse tider hvor det er så mye fokus på lokalsykehus må jeg si at det har vært usedvanlig hyggelig å komme til mitt lokale sykehus. En gammel nabo tok meg i mot i mottagelsen. På urologisk avdeling blir jeg tatt hånd om av en kulling fra Sykepleierhøyskolen. På Radiologisk kunne de fortelle at hele avdelingen hadde vært å hørt meg synge med Oslo Gospel Choir  – det var så fin julekonsert… Litt klamt og veldig hyggelig.
Men så kom maten…
Jeg har jo mang en gang tenkt at det hadde vært artig å blogge om en ukesmeny fra storkjøkkenet på Sykehuset Telemark, men siden jeg jobber som leder på en enhet her har jeg aldri kunnet tillate meg det. Så kommer denne muligheten alikevel på en fjøl – jeg er plutselig pasient. Da kan jeg vel…?!
Jeg skal ikke slakte maten, men det er virkelig ikke noe å rope HURRA for. Selv var jeg skrubbsulten, og har ingen lidelse som tøyser med matlysten min. Skulle du derimot være plaget med kvalme og dårlig apetitt ville jeg ikke anbefalt middag her.
Hovedretten var pannert seifilet med stekt løk, råkost av gulrot, poteter og smør. Etter å ha tømt både salt- og pepperbøssa fikk jeg det ned, noe av det. 
Desserten, sviskekompott med H-Melk lot jeg sto uprøvd. Jeg tviler ikke på at svisker hjelper for opstiperte pasienter og deres trege mager, men dette var triste saker. Spørsmålet var; Sykehusmat – kan den spises? Svaret er tja, hvis du er skikkelig sulten og har god apetitt!
Dette innlegget ble forfattet 30.12.10 på sykehuset. Nå ligger jeg stille i sofaen hjemme etter legens ordre. Ingen grunn til bekymring…for annet enn maten 😉
Beklager bildekvaliteten, men rakk ikke å ta med annet enn mobilen til sykehuset ;))

16 tanker om “sykehusmat – kan den spises?

  1. Ai,ai,ai – triste greier! Kanskje de satser på omvendt psykologi – serverer så udelikat mat at pasientene blir motivert til å bli friske så fort som bare det….

  2. Det høres ikke ut som mat som får deg frisk akkurat! Er det virkelig sviskekompott? Det ser ut som kakerlakker som har druknet i maling, og jeg skjønner veldig godt at du lot desserten være uprøvd:)God bedring og godt nyttår!

  3. Ja, det er med klein samvittighet jeg ser hva som kommer til pasientene på enheten jeg selv er leder. Føles ikke alltid godt å dra hjem etter jobb og koke godsaker…

  4. Hmmmm…etter å ha hatt spiseforbud og sondeærnering mesteparten av året, så syntes faktisk eg at sjukehusmaten smakte HIMMELSK!!! (når eg endelig fikk lov til å spise…) Spesielt suppene, fikk kraftsupper, og de hadde de virkelig lagt sjel i…. ;-)Under normale omstendigheter ville eg nok rynka godt på nesa over diverse mat de serverer på sjukehusa, tørr fisk e ikkje heilt min greie akkurat… 😉

  5. Takk for kommentar Smykkesnekker! Ditt perspektiv er et godt tilskudd til min noe surmaget kritikk ;)Jeg jobber i Psykiatrien hvor pasientene bor store deler av livet sit – og da er ikke dette maten man er stolt av å servere.Alt godt til deg!

  6. Litt merkelig at fly-, sykehus- og instutisjonsmat ofte blir omtalt som så veldig dårlig. Er det en klisje som er blitt til en sannhet eller stemmer det med virkeligheten? Merkelig at storkjøkkenkokker i så fall skulle ha så lite ykesstolthet og bare produsere dårlig mat.

  7. Jeg lå noen dager på sykehus tidligere i høst, og det er noe av den verste maten jeg har smakt. Jeg var mye kvalm fra før av, og maten de ville ha meg til å spise gjorde det ikke lettere å få ned noe. Ikke smakte det noe, ikke så det godt og det luktet altfor mye. Det var vikelig godt at gubben kom med boller og annet til meg!

  8. @ Fru Tunheim – det er rart, og jeg er litt i tvil om yrkesstoltheten når det kommer til storkjøkken. Jeg forstår at konsistens og smak er vanskelig å få bra når man prduserer til flere hundre pasienter. Jeg ser hva slik mat koster per pasient, per år. Det er ikke billig. Jeg vil hevde at kvaliteten hadde steget betraktelig om man sepredte storkjøkkenpersonellet ut til enhetene, og at det ble laget mindre kvanta. Det ligger mye i det å smake på maten underveis, og å ikke skulle varme opp maten for 2.gang før servering. Det går an ;)@ Renate – boller g annen kioskmat har reddet mang en sulten pasient;)

  9. Bare hyggelig Lars! E innom bloggen din daglig,og har vel forsåvidt skjønt at du er en livsnyter, som er glad i god mat…desverre kan man jo ikkje skryte så hemningsløst over maten i helseinstitusjoner… Masseproduksjon, sunnhet og næring er og blir en dårlig kombinasjon! Og ja; mangelen på å smake på maten underveis, skinner godt igjennom…Men eg vil påpeke at bl.a Haugesund Sjukehus, som har vært som mitt andre hjem å regne gjennom heile fjoråret, faktisk har fått priser for sin mat – og igjen må eg skryte av spesielt suppene, det varma hjertet til en suppegjøk!! :-)(trur eg må prøve å få oppskriften på et par av de suppene ja…)Nuvel…nok om det – ønsker deg, fruen og museflettene alt godt for det nye året, og masse god bedring!

  10. Etter et 6 ukers opphold strak ut på sykehuset, hvor jeg heldigvis fikk bragt mat hjemmefra mesteparten av tiden gikk det opp for meg hva som er clouet med sykehusmat. Du må finne deg en allergi! Altså, ved innleggelse, når de spør deg om maten, tåler du for eksempel dårlig melk, eller du er på slankern eller noe sånt. Kosher kanskje? Da får du iallefall spesiallaget mat, de lekreste saker tryllet de frem! Bare et råtips, altså! For meg var det at jeg ikke tåler så godt melk nok til at det ble stooore endringer.

  11. Ine, du er en luring! Slike tips liker jeg. Selvom det er trist man må vende på sannheten for å få seg et godt måltid… 😉

  12. Trenger ikke vri mer enn at du ikke vil ha smør på skivene, så får du spesialbehandling;) For min del er det sant at jeg ikke tåler så godt melk, men det går greit sånn til vanlig uten at jeg tar så mye hensyn. Jeg sa fra primært fordi jeg syntes det ble så mye sløsing når jeg til stadighet sendte desserter dynket i fløte tilbake. Fløte er omtrent som gift for min mage, og sengeliggende uten lett tilgang til toalett scorer fløte høyt opp på NOT-listen min.. Oppdaget til min store glede at i det øyeblikket jeg ble ført opp på allergilisten steg kvaliteten atskillige hakk.. Håper inderlig du aldri får bruk for tipset!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *