Jacob & Gabriels – et alternativ!

Er det mulig å gå ut å spise i Grenland? Klart det er mulig, men er det er godt alternativ til å spise hjemme?

Jeg vil hevde at det har vært alarmerende få restauranter og Cafeer som har vært verdt å besøke i vår region.  Ikke at jeg forventer Guide Michelin-stjerner på den lokale kina-restauranten, men et minste minimum av respekt for gjester og råvarer, og et minste minimun av prestasjon hos kokkene. Hotell-restaurantene i fjorden er hotell-restauranter og ingenting mer. De er bra på snitter, lunch-buffet og oksestek – og det er det.  Det er fristende å navngi restauranter, men jeg svelger det i meg og velger kun å konstatere at i Grenland er det kun 2 steder som er alternativ til å koke hjemme – Friisebrygga i Porsgrunn og nå den nyåpnede «Jacob & Gabriels» i Skien.
Jeg er ingen kvalifisert restaurant-kritikker, kun en mat-glad mann som synser mye. 
På torsdag var jeg gjest for første gang på «Jacobs & Gabriels» og det var en hyggelig overraskelse. Fruen var der med venninner på fredagen og var like positiv som vårt selskap hadde vært dagen før.
Vi spiste en 6-retters meny med vinpakke.
Før de de 6 rettene kom på bordet fikk vi en amuse bouche fra kjøkkenet. En liten munnfull med pannestekt sei, løk og gulrotpuré. Perfekt stekt fisk, salt smør, fin sødme fra løk og puré – en godt ballansert munnfull.
Det viktigste med en slik liten hilsen er at du forstår at dette er et sted som har bestemt seg for å prøve – og det gjør noe med instillingen rundt bordet. Den lille smaken var god. Det smakte som stekt sei og løk SKAL smake. Sammen med Champagnen i glassene var tonen for en fin aften satt.
Første rett var Kamskjell og Reker fra Langesund. En veldig enkel rett, men ok. Ferske skalldyr av bra kvalitet er jo alltid godt. Kokkene hadde valgt en «asia-fushion-aktig» tilnærming. Crispy rødbeter og agurk – med en søt asiatisk saus og en avocadokrem. Champagnen som var i glassene, en «Camille saves carte blanche brut» var godt følge. 
Rett nummer to var Salmalaks med Avrugakaviar og Blåskjellskum. Dette var kveldens peneste presentasjon. Blåskjellene og blåskjellskummet var super godt. Laksen var i overkant varmebehandlet, men smakte bra. En veldig fin rett. Vinen, en Azumbre Verdejo 2009, Agricola Castellna, passet finfint til den røde fisken og den salte kaviaren.
Rett nummer tre var Torsk. Jeg elsker Torsk og gledet meg. Pannestekt Torsk på Puy-linser, Romanesco, Kyllingfond. Perfekt stekt fisk som flaket seg pent når du satt kniven i den og en sprø stekeskorpe, smakfulle linser og akkurat passe salt fond – slik mat vil jeg ha. Eneste negative var at jeg vill ha mer – og det er slik en god rett skal være. Vinen, en rød italiener – Montepulciano Di Abruzzo, 2008 – var godt følge, selv om jeg er en hvit burgunder-mann når vi snakker stekt torsk. Og her kommer kanskje den eneste virkelige kritikken – vinmenyen var bra satt sammen til rettene, men det var i stor grad enkle og rimlige viner. Så ved neste besøk vil jeg nok gå for vinkartet og satse på et par kvalitetsviner som kan følge gjennom hele måltiden. Når det er sagt – vinmeny er  en finfin måte for folk som blir svimle av lange vinlister til å ende opp med gode mat/vin-parringer.
Rett nummer fire var kveldens smaks-høydepunkt for meg. Perfekt tilberedt Vaktel med Rotpuré, Savoikål, Pommes Anna og et eventyr av en Kryddersjy. Til dette fikk vi en Piemonteser i glasset – San Michelle, Barbera D´Alba 2006 – kveldens beste vin synes jeg. Vaktel er en liten og krevende fugl å tilberede, men gutta på kjøkkenet leverte ut saftig bryst og spøstekt lår. Sødmen fra rotmosen og kryddersjyen komplimenterte perfekt. BRAVO
Rett nummer fem var oster. Og dette var greit nok. Jeg elsker gode oster, men svett ost som vi fikk servert her var litt nedtur. Tilbehøret var godt – rødvinskokte rosiner, ristede mandler og pannestekt rugbrød. En ok vin fulgte ostene – Chorey Les Beune 2006.
Siste rett – desserten, var en Sjokoladekake med salt og pepper. Servert med en Annanas-sorbet. Jeg er ingen sjokoladekakemann, men denne var nydelig.  Fiffig med saltet mot den søte sjokoladen og den friske sorbeten. Dessertvinen en Molino Real 2006 fungerte fint.
Restauranten var full denne torsdagskvelden. Rettene kom i perfekt tempo. Maten ble servert riktig temperert gjennom hele kvelden, med unntak av de svette ostene. Presentasjonene av hver rett og vinfølge var bra og vennlig. Stemningen rundt bordet var super og toalettene var rene.
glad kokk = god mat!
«Jacob & Gabriels» satser på å lage en folkegourmet-restaurant og får det faktisk til. Det benytter gode, lokale råvarer tilberedt med kunnskap og respekt. Rettene er komplekse, men ujålete. Presentasjonen av maten på tallerkenene er innbydende. På bordene rundt oss var det en broket forsamling – date`r, representasjon, dameklubb og kammeratgjenger. «Jacob & Gabriels» er ingen aspirant til Michelin-stjerner, men det er en god restaurant, og det etter bare en måneds drift. Dette er virkelig et alternativ til å koke hjemme – et etterlengtet alternativ. Vi kommer igjen. Gratulerer til «Jacob & Gabriels»!
Prisen for ni 6-retter, syv vinmenyer, fem kaffe  og fem Cognac endte på ca 11 000,- (eksl. tips) – 1200,- per persjon.
Bildene i dette innlegget er ikke gode nok, men det gir et lite inntrykk av hva vi fikk tilbords. Restauranten er mørk og jeg ville ikke ødelegge kvelden med blitz 😉
Vil du besøke «Jacob & Gabriels» så finner du adresse, meny og informasjon her –  Jacob & Gabriels på Facebook

6 tanker om “Jacob & Gabriels – et alternativ!

  1. ÅÅÅåååhh du Lars du Lars!! DU er en gourme mann etter Chanels ønsker. Synes du er så flink altså!! Chanel duft til deg.

  2. 2 gode spisesteder er bedre enn ingen ;)Her i Nittedal har vi Peppes og en kinarestaurant hvor alle 97 rettene smaker likt…. Heldigvis er ikke Oslo så langt unna!Underholdene skrevet som vanlig :o)

  3. 2 er nedre enn ingen Therese,. Du har så rett! Må si det er gøy når det er noen som våger å satse på kvalitet ute i distriktene 😉

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *