Regnet pisker mot rutene i vinterhagen. Museflettene sitter på rommene sine og tegner. Fruen har trukket i «comfy» buksedress. Cristel Alsos synger «come on» så hårene reiser seg. Selv sitter jeg noe medtatt etter gårsdagens inntak av mat & drikke, redigerer bilder og nyter lat formiddag – det er søndag på Falkum.
Jeg tenker ofte at jeg er privilegert som har så mange fine mennesker i livet. Venner, kolleger & familie. Noen alltid tilstedeværende (les; Kommunalsjefen og Kona), noen flyktig innom i korte perioder, noen fra langt tilbake, noen nye – mennesker som jeg får lov til å bety noe for og som betyr en forskjell for meg – hver relasjon litt forskjellig,en hver relasjon viktig.
Det er fint å møte folk, kjente og ukjente. Dele tanker og liv. Derfor har Fruen og jeg bestemt oss for at vi skal ha et åpent hjem. Be hjem folk vi møter. Møte flere og nye folk. Det er spennende, gøy, utfordrende, potensielt pinlig og det sørger for bevegelse. I går utvidet vi persongalleriet ytterligere…
For noen uker siden dumpet vi borti en skolevenninne fra ungdomskolen og hennes mann i byen. Vi var visst naboer. Vi tok sjansen og spurte om de ikke ville ta en tur hjem til oss en kveld. Responsen var positiv, og i går hadde vi gleden av å bli gjestet av et annerledes, morsomt og utfordrende par. Praten startet med oppussingsprat, men gikk over i en befriende samtale om å leve. Plutselig var klokka blitt 0230, og vi hadde nok engang hatt gleden av å treffe fine folk. Folk som tenkte annerledes enn oss. Folk som utfordret. Folk som våget å dele. Fine folk.
Så til det viktigste – hva spiste vi, haha
Nye folk = enkel mat. For pretensiøs meny virker bare skremmende på gjestene og jeg ender opp med å stresse på kjøkkenet i stedet for å være tilstede i samtalen. Derfor valgte jeg å lage Boeuf Bourguignon og tilslørte bondepiker. Rustikk høstmat som kan lages i stand i god tid før gjestene ankommer. Hovedretten skal jeg blogge om til uka. Desserten kommer her, Tilslørte Bondepiker – min versjon. Dette trenger du og slik gjør du det:
Kutt 6-7 epler i grove biter. Har eplene veldig tykt skall kan du skrelle dem, men jeg foretrekker at skallet er på – det gir retten en rustikk følelse. Ha eplene i en kjele sammen med en vaniljestang (evt. 1 ts vaniljesukker), 1 ts kanel, 1 dl sukker og 1,5 dl vann. Kok opp og la det putre til eplene er helt møre og du har en marmelade. Etterfyll med litt vann om marmeladen er for tykk. Sett eple-marmeladen kaldt til du skal montere desserten.
Pisk fløten til krem – jeg liker t kremen ikke er for søt så jeg er forsiktig med sukkeret i kremen.
Det vanligste i tilslørte bondepiker er å bruke brødrasp. En av gjestene våre denne kvelden har cøliaki derfor valgte jeg å karamelisere nøtter – pecan & pistasj. Bruk en varm panne, usaltet smør og noen klyper sukker. sørg for at det er bevegelse på panna hele tiden. Du ønsker ikke svidde nøtter, men karameliserte – så følg med. Når nøttene er klare har du dem over på et bakebrett.
Anrett eplemos, stekt brødrasp og krem lagvis i porsjonsglass eller i en glassbolle.Dryss over raust med de karameliserte nøttene. SPIS!
Til dette drakk vi en Muscat de Beaunes de Venise, 2007 fra Rhone. Den har høy alkohol så den skjærer fint gjennom den «problematiske» kremen og har sødme nok til å takle marmeladen – super kombinasjon!
En herlig gammel klassiker – SWEET!
Glutenfrie løsninger – det varmer et cøliakerhjerte!:)
Godt jeg kan bidra til litt varme i høstkulden Tone;-)