Kjenner stresset bygger seg opp om dagen. Det er 106 dager igjen til jul, og før ribba er på bordet skal jeg blant annet synge over 40 konserter i 6 land, tapetsere hallen, ha medarbeidersamtaler med 30 ansatte på sykehuset, skrive 12 MAT-artikler for TA, og ferdigstille husprosjektet (vårt 5. hjem på 10 år!). Det er bra ting alle sammen, men når jeg sitter i sofaen og ser for meg dette «fjellet» av ting som må gjøres blir jeg litt overveldet. Det har gått bra før og jeg kommer til å få det til igjen. Det som er fint er at jeg har muligheten til å gjøre så mye forskjellig, og at jeg kan klage over det i det offentlige rom her på bloggen. Føles nesten som en time hos terapeuten dette, hehe
Takk for at du hørte på meg – nå er jeg klar til å koke!
Jeg holder fremdeles på med «min kamp». Er redd jeg gikk på en supersmell i går, som har satt meg noen dager tilbake. Kommunalsjefen kom hjem fra Barcelona i går, og med seg i kofferten hadde han noen viner han mente var gode. Rundt klokken 23 i går aften konkluderte vi med at han hadde helt rett…
Derfor er det tid for en litt roligere kaloridag i dag. Nå er det avsted til butikken – så får vi se hva som skal etes.
Salat har ikke alltid vært min greie. Det er noe med oss som vokste opp på 70-tallet som fikk ødelagt opplevelsene av salat grunnet kinakål, mais, rød paprika og thousand island-dressing . Det er ikke det at jeg bærer noe nag til hver enkelt av disse ingrediensene, men sammen får de meg til å grøsse. Nå, 30 år senere, har salat igjen blitt en hit hos meg. Det er jo så utrolig mange variasjoner og fantastiske råvarer som kan gjøre det enkle ordet «salat» om til et eventyr av en rett.
I dag har jeg fått tak i et andebryst fra Holte Gård i Drangedal – en fantastisk produsent som leverer til de beste restaurantene. Link til Holte Gård. Sammen med lollo rosso, romano, hvitløk, bringebæreddik, walnøttolje og litt til skal vi få til en super rett. Bringebær og andekjøtt er perfekt match. Syren og friskheten i bringebæreddiken mot med det sødmefylte kjøttet og det gode fettet i anda løfter hverandre til nye høyder. Den litt jord-aktige smaken på walnøttoljen og det crispe i salaten. Jeg får vann i munnen av mindre.
Dette brukte jeg og slik gjorde jeg det – til 2 posjoner;
1 andebryst – rut opp fettet på andebrystet som om det var en mini-ribbe. Jeg bruker skalpel. Dette gjør at du får en sprø, fin svor på kjøttet. Salt og pepre brystet. Legg brystet i kald panne og sett gassen på full styrke. Da smelter fettet fint og det som sitter igjen på brystet blir sprøtt. Stek med fettsiden ned i 4-5 minutter. Snu brystet og stek det ferdig på middels varme – ca 5 minutter. Legg brystet til hviling på kjøkkenbenken mens du gjør resten klart.
Vask og tørk salaten. Ha den over i en stor bolle.
Baby Asparges – kok aspargesen i 2 minutter. Ha den i isvann og bland med salaten. Aspargesen gir en fin «sprøhet» til salaten.
Vinaigretten – Finhakk en sjalottløk og to hvitløksfedd. Ta 2 ss bringebæreddikog 4 ss walnøttolje. og pisk dette sammen i en liten skål. Smak til med salt og sort pepper og litt sukker.
Så bruker du hendene til å blande 2/3 av vinaigretten inn i salaten – sørg for at den blir godt fordelt. Du kan bruke salatbestikk til denne øvelsen, men hendene funker bedre!
Parmesan – riv ost og dryss over.
Walnøttene – en god neve, rister du i tørr panne. Nøttene skal ikke brennes så følg med!
Legg salaten opp på kalde, store dype tallerkener. Skjær andebrystet i tynne skiver og legg dem pent på salaten. Dryss over walnøttene og resten av vinaigretten. Spis!
Vin – Hva drikker man til slikt. And er rødvin, mens salat er hvitvin – om man skal generalisere. Jeg tenker at en Ripasso fra Valpolicella kan funke. Den har sødme av «blod» og kler andekjøttets fett og røde kjøtt. Samtidig er det røde bær og vanilje som kan gå til vinaigretten. Vinen passet perfekt til salaten, og løftet frem sødmen i kjøttet samtidig som den håndterte bitterheten i salaten og syren / friskheten i bringebæreddiken. En super kombinasjon!
Uansett blir det kun et (les 2) glass vin i aften – jeg skal være på Gardermoen kl 0530 i morgen. Det er tid for gospelsang i Tyskland i morgen kveld. Gospelkirchentag – Karlsruhe
I går rundet «Lars spiser, drikker & synser» 15 000 besøkende og 80 000 sidevisninger siden 6. juni – vi skåler i Champagne!
Har du tips, kommentarer, ris eller ros – skriv en kommentar eller send en mail. alltid gøy å vita hva folk mener.
Skjønner godt du trenger en "terapitime" med den arbeidslisten der framfor deg – kan jo ta luven fra enhver;)Forøvrig veldig enig med deg når det gjelder salatminner fra 70-tallet -det gikk mye i kinakål gitt he he…Veldig kjekt og komme over bloggen din – du skriver lett og ledig ,og at det dreier seg om god mat og god drikke med et"kalorispøkelse" på nakken er det flere som kan kjenne seg igjen i…Mvh Hilde:)
:0
Dette er bare strålende lesning, Lars! Ble tipset om bloggen din av (nabo)- Vegard, han skrøt og mente at dette var både morsom lesning og nyttig for oss som ikke alltid har hatt tid til å planlegge ukesmenyen… Han hadde jammen helt rett! Inspirerende!Lykke til med de neste måneders gjøremål, gleder meg til et av årets høydepunkter-julekonsert med OGC :)Hilsen Kjersti Skogø 🙂
Du er så flink, Lars! Skikkelig inspirerende. Stå på!Hilsen Kjersti L.A.
Kjerst 1 – så fint at du liker bloggen! Jeg skal fortsette å betale Moen for reklamegjerningen 😉 Velkommen på julekonsert!Kjerst 2 – TAKK, ekstra hyggelig å høre fra en ordentlig skribent!!
Jeg fortsetter i "gamle" innlegg, og and må da være perfekt som helgekos på en mandag 😉 Som skiftarbeidende har man vel strengt tatt lov til litt ekstra god mat og drikke når det måtte passe inn i turnus… 😀
nettopp Mona, and på en m(and)ag er perfekt 😉
Hei!
Jeg liker å lage mat, men er ikke så god på å kjenne hva som passer sammen, så da spør jeg deg; hva tror du om feks rips eller lignende i denne salaten? Tenkte på noe som Kan gi litt farge?
Takknemlig for svar, selv om dette er et gammelt innlegg 🙂
Rips kan fungere, men pass på så det ikke blir for syrlig 🙂