Winemakers Dinner – George Breuer

I dag er det høytid på Falkum. Theresa Breuer – vinmakeren og Barnebarnet, og som nå driver vinhuset til Georg Breuer, er i Skien – nærmere bestemt på Villa Fløyen. Hun skal lose oss gjennom diverse viner fra sitt vinhus. Det er ikke hverdagskost at en av de store, en av de største – rieslingsprodusentene gjester mitt nabolag, men i kveld skjer det takket være MERSMAK i Skien!
Jeg vil også berømme Villa Fløyen for at de gjør dette for byen, MERSMAK og oss som elsker vin. Det er et løft som settes pris på!
Forventninger:
Vinene
Jeg gleder meg sykt til aftenes viner. Jeg har drukket alt fra de tørre, syrefriske, mineralske med petroleumsduft og søte, fantastiske auslese viner fra Breuer tidligere, f.eks Breuer Berg Roseneck Riesling Auslese Goldkapsel 2007
Rødvinene fra Breuer har jeg aldri smakt, men håper vi får en prøve også av disse. Men jeg regner med at det er Rieslingenes aften i kveld! Gleder meg!
Maten
Det er med en viss skepsis jeg går til bords på Villa Fløyen. Jeg har spist her ved noen anledninger tidligere og det har ikke alltid vært supert. Minneselskaper med snitter og bryllup / konfirmasjoner med stek, saus og grønnsaker. Det har vært anledningen og ikke maten som har gjort minnene fra Villa Fløyen verdt å huske. Jeg stryker alle tidligere erfaringer bort og satser på at kokkene i et av byens flotteste hus strekker seg til gastonomiske høyder i aften. Gru-gleder meg!

Nå er det å stryke skjorten og gjøre seg klar – resten kommer her på bloggen når du leser dette!

Disse forventningene ble skrevet formiddagen før Winemakers dinner. Nå, to dager senere er det tid for å oppsummere hvordan opplevelsen virkelig var.

Villa Fløyen – en av byens perler var pyntet til fest. Vi ble ønsket velkommen med håndtrykk og smil fra verten selv og fikk servert en Georg Breuer Brut Sekt – det er alltid en god start. Denne muserende vinen var frisk, med smak av eple og mineraler – ingen champagne, men en god start.
Etter å ha hilst på fiffen i byen – som besto av en mengde hyggelige folk, ble vi geleidet opp i spisesalen. Det var dekket til 70 og vi var 70. Friske blomster, kandelabre og hvite duker – fint.

Så var det tid for første rett og første vin. Vinen var en Riesling Rauenthal Estate Riesling 2008, Lys grønngul. Ung fruktighet preget av lime og grønt eple, innslag av mineraler, furunål og nøtt – fint duft med hint av petroleum. Noe som overrasket i en så ung vin. Denne vinen skulle vise seg å bli Fruens favoritt denne kvelden. Den koster ca 170 kroner på vinmonopolet.
Til denne vinen fikk vi servert kveldens første rett – Pannestekte kamskjell, ertepuré, appelsinglasserte rødbeter og chevréskum. På papiret en god rett, men kamskjellene var garantert ikke ferske og var stekt på for lav varme. Den karakteristiske karameliserte stekeskorpen var ikke tilstede og kamskjellene opplevdes litt seige og tamme. Ertepuréen var ok, men det var alt for mye av den. Rødbetene var bra, mens chevréskummet var ikke skum, men en flat saus uten sting og smak. Dette var eneste rett hvor det var for lite salt, men det skulle vise seg at kokken skulle ta igjen salt-bruken til gangs senere på kvelden – desverre.

Neste vin var en Terra Montosa Riesling 2008, 236 kroner på vinmonopolet. Lys strågul. Ung fruktighet preget av sitronskall, epler og voks, hint av mineraler, gjær og urter – en herlig vin, hvor Breuer blander sammen vin fra 4 av sine vinmarker – en glede å drikke

Til dette fikk vi kveldens saltbombe og retten var litt skuffende. På papiret så det lovende ut – Sopprisotto med saltbakt kveite. Men ærlig talt – Fisken var så salt at den smakte kun en ting, nemlig salt. Samtidig var den så hardt behandlet at den hadde konsistens som kylling.
Risottoen var mer ris og brun saus. Det var ingen syre i retten, ingen tegn til parmesan eller smør. Risen var kokt til grøt-konsistens og begrep som «al dente» var sterkt savnet. Det eneste riktige med denne retten var at det var passelig størrelse på den. Enda godt at vinen var himmelsk og at servitørene var rause med påfyll!
Så var det tid for hovedretten – Kalve-entrecote med pastinakkpuré, aspargesbønner, knaskegulrøtter og en portvinreduksjon. Kjøttet var mørt og godt behandlet – rosa og godt, grønnsakene var sprø og ikke overkokt, mens sausen kunne vært virkelig god om kokken hadde redusert den tilstrekkelig. Den burde vært mye mer konsentrert og «seigere». Pastinakkpuréen var nydelig – kremet og perfekt på smak. Alt i alt var dette kveldens beste rett. Dette var også den retten hvor kokken ikke forsøkte så hardt å lage «gourmet-mat».
Til dette fikk vi to forskjellige viner. En skikkelig kraftig hvitvin – om man kan si det om en riesling og en rød Pinot Noir – eller Spätburgunder som tyskerne kaller sin variant. Breuer Spätburgunder B 
Denne koster 367 kroner på Vinmonopolet
Pinot Noir var ok. Rieslingen var himmelsk! Jeg fikk desverre ikke tatt bilde av den.
Folk hygge seg og det var god stemning – selv om Fruen og jeg følte oss i yngste laget blandt foreldregenerasjonen.
Så var det desserten. Det var bringebærsorbet og Creme Brulee. Creme Bruleen var ok på smak og veldig fin i konsistensen. Sorbeten var grei, men i overkant parfymert. En grei, men ikke super dessert.
Vinen derimot var nok en gang fantastisk. Den var i det sureste laget til creme bruléen, men passet perfekt til sorbeten. Nok en gang en riesling – denne gangen en auslese. Auslese er ikke av de søteste rieslingene, men fremdeles en super dessertvin. Jeg ville foretrukket denne vinen til en ren frukt-dessert.
Da vi tuslet hjem denne kvelden var vi desverre enige om at dette hadde vært bare sånn passe. Vinene hadde vært som forventet, men maten var ikke hva vi hadde håpet på. Samtidig oppleves vertskapet som utrolig hyggelig og vi skulle ønske at vi kunne konkludere annerledes. Neste gang ville jeg foretrukket at man inviterte MERSMAK-kokken, som i år har vært Odd-Ivar Solvold, til å koke sammen med kokkene på huset. Da ville kunnskapen og kvaliteten økt på kjøkkenet. Alternativt kan man servere baguetter og kalle det en vinsmaking i stedet for «dinner».
Oppfordrer folket i Telemark til å møte opp mannsterke neste år. Kanskje vi da kan få flere Winemakers dinner i byen!

4 tanker om “Winemakers Dinner – George Breuer

  1. Oi! enten har du vært særdeles uheldig, eller er det kanskje at du er i overkant snobbete. Dette er overhodet ikke min opplevelse av kvelden eller maten, ei heller noen på mitt bord eller dem jeg snakket med utover kvelden. Jeg skjønner jo forsåvidt at det enklere å slakte, og det gir definitivt mer oppmerksomhet. Ellers synes jeg du har en god blogg

  2. Hei Marius!Ført takk for at du liker bloggen min. Jeg følger selv med på din vin-blogg og koser meg med at det er flere nerder i byen ;-)Bloggen min heter "lars spiser, drikker & synser" og det er nettopp det jeg gjør – spiser, drikker og SYNSER. I ingressen på bloggen min står det følgende; skrevet på et tynt grunnlag. Og JA, jeg er kanskje i overkant snobbete. Der treffer du i din kritikk, men bare der. Som en digresjon – jeg legger merke til at du beskriver dine egne opplevelser rundt vinen du omtaler på din blogg – er du en med-snobb?!Når det gjelder SLAKTING og OPPMERKSOMHET så er ikke det min markedsstrategi. Jeg har blogget i litt over 3 mnd, har postet ca 90 innlegg og dette er det første innlegget som har en klar kritikk i seg. Jeg er opptatt av feelgood opplevelser rundt mat, men jeg skriver det jeg mener.Om en SLAKT av maten på Villa Fløyen denne kvelden vil føre til noe særlig oppmerksomhet om min blogg er en annen ting – jeg tviler litt på det ;-)Men siden du går så hardt ut og hevder at jeg SLAKTER og ønsker oppmerksomhet – det ser jeg på som en kritikk av min integritet. Hvordan er det med din integritet? Du er jo tross alt sønnen til arrangøren og eier av Villa Fløyen… ;-)Uansett – jeg gleder meg til neste Winemakers Dinner. Det er flott at dette skjer i Skien og jeg kommer for å SPISE, DRIKKE OG SYNSE 😉

  3. Jeg er glad for at det er flere som synser og har meninger om mat og drikke.Alle meninger om dette emnet har en tendens til å være subjektive og jeg er inget unntak.Om du føler at din integritet er angrepet er det jo leit, men hva med integriteten til stedet du selv angriper med påstander om posesaus og overkokt amerikansk blanding? som du påpeker er jeg linket til Villa Fløyen og har tråkket kjøkkenet der siden 1976. Derfor mener jeg å ha et solid grunnlag for å tilbakevise disse påstandene, og tillate meg til å tro at du kanskje hadde bestemt deg litt på forhånd.Vi kan sikkert være enige om at synsing om gastronomi er en morsom hobby, og at våre meninger er våre egne. Det er dog viktig å tufte våre betraktninger på riktig grunnlag.I Skien har vi de siste 3 årene med Mersmak kommet i den heldige situasjon at vi får vinprodusenter til å komme til oss for å fortelle om sine viner. Jeg håper det fortsetter og jeg er glad for å høre at du vil være tilstede også neste gang

  4. Hei igjen ;-)Jeg er enig i din kritikk av min noe kjappe bemerkning om posesaus – det var et skudd fra hofta. Jeg har desverre noen erfaringer med bare ok mat fra VF, men har ikke dekning for den uttalelsen. Legger meg flat og trekker den glatt tilbake! Jeg hadde bestemt meg for å komme med blanke ark til Winemakers Dinner – derfor bestemte jeg meg for å skrive kort om forventninger før jeg kom, og kun skrive om selve middagen senere i innlegget. I håp om at WD skulle stå ut fra tidligere opplevelser. Kanskje jeg klarte det, kanskje ikke…Jeg er ikke hårsår, og liker at mat og Mersmak skaper debatt – selv synes jeg det er artig at vi ikke er helt enige i alt. Til det siste – supert at dere får dette til og jeg håper at også dere er mottaglige for kritikk – det er det som gjør at man skjerper seg og hever kvaliteten. Og alltid bedre kvalitet bør jo være målet?!God søndag!

Legg igjen en kommentar til Lars Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *