Noen dager er bedre enn andre. I dag var ikke en sånn dag. Våknet til en uttissa seng hos Museflette 2. Fruen vasket og fiksa mens jeg løp gjennom dusjen. Fikk avlevert museflettene på SFO og barnehage. Stupte inn i et 6-timers møte med fagrådet for psykiatrisk klinikk, så forberedelse og gjennomføring av personalmøte. Avsluttet dagen med å klore meg gjennom kvitteringer og datakaos på Altinn.no – fikk sendt unna selvangivelsen 28 timer før fristen. For en mann som meg er dette årets verste dag. Jeg har angst for tall og regnskap. Endelig hjem, tenkte jeg, men nei da. DUGNAD på barneskolen i 3 timer. Ikke det at jeg ikke kan male, men etter 5 byggeprosjekt på 9 år begynner jeg å nå et metningspunkt i møte med Jotun produkter. Klokka nærmet seg nå 2100, men det var allikevel ikke tid for cowboy-strekken på sofaen. Og kjære Mr. Pianomann , du vet jeg er glad i deg, men øvelse fra 2100 til 2400 er i overkant for en som bare vil hjem å hvile! Men hva gjør man ikke for at neste dags event skal bli en suksess…

Så nå sitter jeg da her i min gode lounge-chair og tenker over dagen, og alt jeg ikke har spist. For det jeg har spist er bare å glemme. Ikke at jeg har rukket å spise noe utover det fagsjefen serverte kl. 1115 i formiddag – 12 timer og 45 minutter siden. Siden dette er i hovedsak en blogg om mat føler jeg et visst press på å måtte dele matopplevelsen allikevel. Jeg har spist et greit nok rundstykke med gulost og paprika. Skinkerundstykket ble snappet rett foran ansiktet på meg av en mager psykolog, som sikkert trengte det mer enn meg. Mest trolig likte han det bedre også.
Og slik så herligheten ut…trommevirvel…:

En virkelig gøy ting tikket nettopp inn på mailen min. Jeg har blitt spurt om å være mat-blogger i lokalpressen. En av de to store Telemarksavisene ønsker å utvide sin posisjon mtp nye medier. At de vil ha ”Lars spiser, drikker & synser” til å gjøre mat delen er jo spennende. Så i morgen får vi se hva, hvordan , når eller om dette blir. Plutselig hører jeg et ”klynk” fra en museflette – pause. Nå har jeg vært opp i 2.etage, og jeg lover, dette er ikke regissert. Museflette 2 har dynket sengen sin for 2 gang på 16 timer – hva er oddsene for slikt?! Nå er det sengeskift. Det er min tur, Fruen tok morgenskiftet. Om 5 timer er det på`n igjen med SFO, barnehage, sykehus, begravelsessang, event-jobb i Oslo og fruen/blogg på kvelden. Og slik går no dagan…