20. plass kan være både imponerende og elendig. Rammene for konkuransen er avgjørende for dette. Er du startene nr 15006, av x-antall tusen i Vasalopet er plass nr 20 intet mindre enn imponerende. Ender du opp med 20. plass av 26…ja, da kan man vel konkludere med at man ikke har lyktes?!
Avisene spyr ut overskrifter fylt av «Skuffelse»og «Bør være krise i Didrik-leieren Leieren» etter gårsdagens MGP-finale. Hovedpersonen selv, Didrik, kompenserer i dagens Dagbladet med uttalelsen «KJEMPEFORNØYD med 20. plassen! Jeg ville ikke gjort noe annerledes». Kanskje lurt å rydde litt her?
For det første – Etter måneder med massiv hype av Didrik og låta i pressen, hvor det har vært lagt opp til at Norge er en stor-favoritt, mulig vinner, beste ballade osv…må jo pressen konkludere med at i forhold til de forventningene de har bygget opp – så er det krise – for dem, men ikke nødvendigvis for artisen.
For det andre – Artisten må jo gjerne være kjempefornøyd med innsatsen sin, og han konkluderer mad at han ikke ville gjort noe annerledes. En ting at han er fornøyd med egen innsats – bra for ham. Da kan han synge videre med hodet høyt hevet. At han er fornøyd med 20.plass, hmm….neppe. I så fall kunne han hatt såpass skam i livet at han hadde varslet NRK, presse og alle som har heiet på ham at han ikke hadde noen ambisjoner i konkuransen.
Uansett, Didrik er en fin sanger som vil kunne oppleve fantastiske ting pga sangen. Han er en kjekkas som det er et akutt behov for på opera-scener verden over. En ting er sangen, viktigere (spør du meg) er at de fleste første-elskerne ser ut som døende hvalrosser – Didrik vil heve nivået betraktelig.
Jeg fulgte med, og bidro litt selv på nettet under showet i går. På både nett-aviser, Facebook og Twitter spruttet det ut meldinger om showet, NRK, artister, kjoler, sirkus og programledere. Hovedtema blandt mine facebookvenner dreide seg om det musikalske, og da i særdeleshet PITSJ. For den grønne – pitsj er enkelt fortalt om man synger rent, treffer tonen man prøver å treffe. Og det er bare å si det høyt – det var mye som var «off pitsj» på Telenor Arena i går aften. Det er fristende å kåre en vinner i «off-pitsj» kategorien, men jeg prøver å la det være – selv om Englands kor-gruppe (godt hjulpet av artisten) var «by far» det værste jeg noen gan har hørt. Jeg skulle gjerne hatt ei krone for hver sure tone i går aften. Serbia alene hadde gjort meg gjeldfri. Kan det være slik at de som stiller opp i MGP nødvendigvis er så dårlige sangere og musikere. Jeg vil hevde at det ikke er det – selv om det helt klart rådet en slik mening blandt mine FB-venner. Det er ikke mange ukene siden det «seriøse» artist-norge arrangerte en innsamlingskonsert for ofrene på Haiti. Her deltok de ordentlig artistene, og jomman var vi ikke velsignet med det ene sure støtet etter det andre. Musikk handler om formidling, underholdning, glede og uttrykk. Bob Dylan har vel tilgode å synge en rein tone, men hvem av hans fans hyler «buuuu» når han fremfører sine låter. Det er ikke slik at jeg mener at det er det samme om man leverer bra eller dårlig, synger i pitsj eller ikke, men for mange av MGP-fansen dreier dette seg om så mye mer enn toner. Og det er vel greit? Selv om Serbia og England og…og…og…kunne holdt seg hjemme, hahaha
Høydepunktet for meg i går var uten tvil pauseinnslaget med MADCON. Supert å få Europa til å danse sammen!Sjekk videon her – MGP – MADCON – GLOW!
Skriv gjerne en kommentar om du vil – det er alltid hyggelig!
Nå er det bollebaketid. Museflettene er på søndagsskolen, fruen sover ut champagne-rusen på et hotellrom i hovedstaden – hun satt nemlig på 1. rad på Telenor Arena i går kveld, og jeg nyter «sunday-morning» playlista mi på Spotify. BOLLER!
