Dagen i går var i grunn finfin, helt til det følgende skjedde. Sommeravsluttnig for Museflette 1 var unnagjort og jeg hadde bedt med meg Munken på restaurant. Munken en «hellig skrulling» som trives best best innenfor klosterets murer. Munkene som han har omgitt seg med over år har gitt ham en grundig opplæring i livets goder, også når det gjelder mat og vin, så jeg tenkte at han var den perfekte følgesvenn da jeg hadde bestemt meg for å besøke Skiens nye restaurant «Bruket».
Det er ikke slik at vi er velsignet med mengder gode spisesteder i Grenland. Da jeg fikk høre at det igjen skulle bli liv på en av Skiens beste beliggenheter ble jeg oppriktig glad. Drømmen om en italiensk trattoria, japansk sushi-restaurant eller en fransk birstro fikk blodet til å boble…

Eierne har pusset ordentlig opp bygget, der det ligger ved starten av Telemarkskanalen, i Hjellen i Skien sentrum – kanskje byens fineste beliggenhet.

Interiøret er moderne og lekkert – lamper, loungestoler og lyst tre løfter atmosfæren.

Uteserveringen har morsomme stoler i «festlige» farger, og varmelampene (som faktisk ikke vær nødvendig i går) sikrer at man kan nyte utsikt, mat og drikke utover sene sommerkvelder.

Da menyene kom på bordet var spenningen høy – hva slags kjøkken er dette? Skuffelsen var total da vi så at det var kun 4 hovedretter og 2 desserter på kartet. Stekt svinefilet, stekt laks, stekt entrecote og stekt kylling – alle med mer eller mindre det samme tilbehører. Dessertene var fruktsalat og sjokoladekake. Jaja, så lenge det er gode råvarer og godt tilberedt, mente Munken, så kan dette være ok det!

Jeg «snudde banana» og tenkte at her er det like greit å bestille en øl – for dette er litt «Big-Horn» (om det bare hadde vært så vel)

Servitøren, en ung og meget trivelig og litt stresset engelsktalene mann tok bestillingene våre og maten kom kom på bordet rimelig kjapt. Nesten for fort, med tanke på den varmebehandlingen en del av maten var blitt utsatt for.

Munken bestilte entrecote, medium stekt mens jeg satset på kylling fra Stange.
Entrecote`n som ble servert var ikke entrecote, men en ytrefilet og den var varmebehandlet til alt annet en medium – grå tvers igjennom. Heldigvis ble den servert med enorme mengder majones som gjorde at den gled motvillig ned. Munken uff og akket seg.

Kyllingen var kjøtt fra lårstykket. Saftig og servert med skinnet på – noe jeg foretrekker, men smaken, hvor var smaken? Salt, fett og «hint av kylling» satt jeg igjen med på tungen.
Tilbehøret på de to tallerkenene var identiske bortsett fra at Entrecoten fikk følge av en løkkompott og majones, ut over det var det en uinspirert salat, baktpotet og en potetsalat.
Jeg kan ha poteter jeg, men hva tenker en kokk når man serverer både potetsalat og bakt potet på samme tallerken? Det kan ikke være noe mer fornuft i det enn at det fyller opp?!

Etter å ha pirket oss gjennom hovedretten (som ingen av oss spiste opp) gjorde vi et forsøk på å bestille dessert, noe vi ikke fikk grunnet at kjøkkenet hadde stengt 2230 (5 minutter tidligere). Munken pustet lettet ut og mente at det skulle vi være takknemlige for. Han kjente nemlig på frykten for å få jordeple (les:potet) i fruktsalaten…

Jeg dro til Bruket for å skrive en «feelgood-sak» for Lokalvisen i Telemark, istedet ble det en så stor skuffelse at jeg skriver det av meg her på bloggen. Bruket er på ingen måte tjent med at jeg skriver hvor dårlig det var i lokalavisen.
Dette er ikke en surmaget kritikk, men et hjertesukk over at det er mulig å invistere så mye penger og tid på et så lekkert sted, men ikke bruke noe energi på kjernevirksomheten, MAT! Det var godt besøk på Bruket denne kvelden, men spørsmålet er om noen av gjestene vil komme tilbake…

Jeg håper at eierne smaker på maten på Bruket selv – da vil de utentvil forstå hva jeg mener. Etter å ha nevnt Bruket på min Facebook-profil i går randt det inn med diverse venners negative erfaringer – det er ikke bra for et nytt sted som kunne blitt det vi sårt trenger i Skien!