Jeg fylte 40 år i går, og dagen ble feiret i Oslo sammen med noen av de fineste folka. 6 av mine nærmeste vennner, folk jeg setter høyt og som betyr mye i mitt liv. Dette er venner som jeg har kjent lenge, og som «alltid» har vært der.»KP», eneste kvinne rundt bordet har jeg bare kjent i 17 år. «Dr Q» har jeg kjent siden 1979. «Morromannen» har jeg kjent siden 1971. «Sugardaddy» har jeg kjent siden 1985. «Kongen» har vært min venn siden 1989. «Rytteren»ble venn i 1990. Dette er folk jeg har lang fartsid sammen med og som jeg er så glad i.
Vi valgte å starte i vinbaren med noen glass champagne…her skulle det prates & nytes
På grunn av kort forberedelses tid fikk vi ikke bord på Ylajali, som var det jeg hadde håpet på – men det skal jeg ta igjen i dag 😉 Vi måtte nøye oss med
Cru, Kari Innerås restaurant i Industrigaten på Majorstuen – og det er ingen dårlig erstatter. Kari Innerå er både Nordisk & Olympisk mester i Kokkekunst. Og jeg våger å hevde at om hun hadde vært mann så hadde hun vært adskillig mer annerkjent…og det er jo intet annet enn latterlig. For maten fra hennes kjøkken er virkelig verdt en tur.
Siden vi var en liten gjeng ble jeg enig med vår hyggelige servitør at vi alle tok samme 5-retters meny.
Mat og vin var som følger;
Agnolotti (pasta-puter) fylt med hummer & mascarpone, sautert rosenkål og skalldyrsaus. En herlig rett. Silkemyk pasta, nydelig sødme fra skalldyrsaus og hummer og med litt sting fra cayennepepper.
Til denne og neste rett drakk vi en Riesling fra Reingau. En kabinett – med klar duft av petrolium, fine minneraler og en perfekt sødme som matchet sødmen og det «hotte» i maten.
Så kom det nok en sødmefyllt rett. Gresskarsuppe, med puffet svinesvor, hvitløksskum og en nydelig svineknoke som kokken hadde glassert med honning og sennep. Nydelige smaker og vår riesling fulgte perfekt opp.
Jeg har spist torsk & skrei på Cru flere ganger, og noen av mine absolutt største opplevelser med mat var en pannestekt torsk på en risotto her for et års tid siden. Skreien vi fikk servert i går var også god, men kanskje litt kjedelig. Fisken var som alltid på Cru perfekt posjert og flaket seg som i en drøm. Den hadde følge av stekt rogn, romanesco, hvitvinssaus & løk-persiue. Det var gode, rene smaker, men litt blast. At fisken skulle bli kveldens svakeste rett var en overaskelse. Til denne retten drakk vi en hvit franksmann, Saint-Aubin 2008.
Så var det tid for kjøtt, nærmere bestemt okse fra Volda. Hva som gjør at denne er bedre enn andre okser skal ikke jeg gjette på, men fy for en rett. Dette var kveldens høydepunkt for de fleste rundt bordet. Og sammen med en Barolo ble dette virkelig en 40-årsdag verdig!
Kjøttet var glassert høyrygg, som hadde fått lang varmebehandling. Kjøttet falt formelig fra hverandre og var nydelig. Tilbehøret var en sellerikrem, krokett med nøtter & ragu og en nydelig peppersaus. Dette var en rett som gjør at jeg MÅ tilbake til Cru fort.
Desserten var en komposisjon av hvitsjokolade-limekrem, rød appelsin, sago, mango, pasjonsfrukt og kokkosis. Friskt, rent og deilig.
Dette var en kveld etter mitt hjerte – fine venner, champagne, god mat og viner som følger maten perfekt. Nå gleder jeg meg til bursdagsfest med museflettene og f.d.fruen, så blir det en utvidet familiebursdag, før det hele skal kulliminere i en fest med alle de beste om en måneds tid. Det er viktig å feire nå – for det er nå det leves!
Vel overstått. Cru er stedet for bursdagsfeiring spør du meg, Oslos hyggeligste restaurant, perfekt fisk som du nevner og vinutvalg og vinservice i særklasse!
Har aldri vært på Cru, men etter å ha lest dette frister det med et besøk.
Takker! Cru er virkelig verdt et forsøk. Enig med deg Werner – vinutvalget gjør det verdt et besøk alene!