«Nei, det er helgemat!», lød det spontant fra Fruen da jeg prøvde ut middagstips på henne i går. Uansett hva jeg presenterte var det noe fetende eller for mye karbo, i følge henne. Det er ikke slik at hun dikterer hva jeg skal koke, men skal jeg spise sammen med henne er det bare å føye seg. Fruen er fornuftig, flink og har viljestyrke. Jeg derimot er kun velsignet med en hunger etter sukker, fett og godsaker. Hvordan klarer vi å leve under samme tak? Det er lett, hun er jo så pen!
For at jeg skal gidde å lage mat må jeg ha lyst på det jeg lager – lysten er min motor. I løpet av dagen har jeg scannet lystsenteret opp til flere ganger. Søkeordene som har blitt sendt rundt i hjernebarken har vært «sunt», «comfort-food» & «Fruevennlig». Min innebygde google landet på Ceasar Salat.

Det geniale med en Ceasar Salat er at den kan bygges ut. Med det mener jeg at salaten-delen av retten kun er å regne for en base. Så kan man putte på det man måtte ønske av godsaker. En plain Ceasar Salat er i grunnen romanosalat og croutoner med en god dressing, bestående av hvitløk, sitron, Worcestershire sauce, olivenolje, rødvinseddik, parmesanost, kapers, eggeplommer og ansjos. I tillegg velger jeg i dag å servere med kyllingfilet. Da får man økt comfort-food graden, det er fremdeles sunt og Fruevennlig.
En liten ting bare. Mange kvier seg for ansjos. Jeg pleier ikke å innformere om at disse små, salte fiskefiletene er en ingrediens i retten før det er tid for oppvask. Det er sikkert mange grunner til ansjos-skepsis, jeg har mine. Uansett er det slik at ansjosens bidrag til tomatsauser, dressinger og annet er helt supert. Den gir en dybde og salthet som du ikke får ved hjelp av andre ingredienser – Smak og kjenn at retten blir god!

Dette trenger du / gjør du:

Kylling:
Start med å marinere kyllingen i sitronsaft, olivenolje og pepper.
Stek kyllingfiletene i en grillpanne. Salt kyllingen i panna. Skjær filetene så opp på langs, bitene bør være ca 1,5 sm tykke.

Salat:
2 hoder Romano salat.
Vask salaten, tørk den godt og sett den kaldt til du skal legge opp.

Dressing:
1 stor eggeplomme
1 ts Worcestershire saus
saften av 1/2 sitron
2 hvitløksfedd, finkuttet
4-5 ansjonsfileter, finkuttet. Kjøp italiensk ansjos – ikke norsk småfisk her.

1 ss kapers
1 ts dijonsennep
6-7 ss god olivenolje
4-5 ss finrevet parmesanost i dressingen
1/2 nykvernet sort pepper
Ha alle ingrediensene, minus ost og olje i en bolle. Visp godt. Ha i olje i en tynn stråle mens du visper til du ser mannen med ljåen. Du vil ha en kremet konsistens.vend inn parmesanosten til slutt.
Ha salaten i en oversizet bolle sammen med halvparten av dressingen. Vend godt. Ha resten av dressingen i og vend videre. All salaten skal dekkes av dressingen. Dryss over ost og croutoner.

Topping:
3-4 ss til å toppe salaten
en god neve croutoner

Salaten skal være kald og serveres på kalde tallerkner. Dressingen skal være romtemperert.

Til dette passet det perfekt med en fruktig Østerisk rósevin. Smak av bringebær & stikkelsbær. det er jo snart helg…
Fruen mente at dette var en vinner – selv uten croutoner. Nabo`n, fru Kommunalsjef, mente at hun elsket det. Hun skulle bare gjerne hatt kapers i dressingen. Da jeg gjorde henne oppmerksom på at det var det, så hun nede og fortsatte gaflingen. En salaten en keiser verdig, da kan jeg nedlate meg til å ta en bit selv!
Matlagingen gikk unna på 20 min. Rundt bordet satt vi adskillig lenger. En torsdags ettermiddag uten program er sweet.

Denne oppskriften er min versjon av Julia Child`s Ceasar Salad.