Jeg elsker kokebøker. Jo tyngre og større, jo bedre! Det startet med en Disney kokebok jeg fikk av mamma & pappa da jeg gikk på barneskolen. Jeg prøvde få av rettene, men pannekakeoppskriften ble til gjengjeld fulgt flere ganger i uka på tidlig 80-tallet. Neste ordentlige kokebok fikk jeg av min venn O til jul i 1990. Den samme O som skulle introdusere meg til gourmetverdenen i årene som lå foran. Boka var et beist om Fransk kokekunst. Fullstappet av klassiske retter fra alpene til rivieraen. Heller ikke denne boka er skikkelig utprøvd, bare godt lest. I årene som har gått har det blitt mange kokebøker, pluss bøker om vin & drinker. Alle har hatt sin periode på nattbordet. Men ikke alle har blitt flittig brukt på kjøkkenet.

I det Fredriksenske hjem, hvor jeg vokste opp var det en underlig matkultur. Bevisstheten om råvarer, og jåleri rundt mat var som dugg for solen. Mamma lagde all mat. All mat var ok. All mat smakte ganske likt. Vi hadde alltid hjemmebakt brød, sjeldent middag og nesten alltid varm kveldsmat (les: pizza). Mamma hadde en venninne som kom hjem fra USA i 1960. Hun lærte mamma å lage pizza og etter det har mamma laget pizza i gjennomsnitt 2,5 gang per uke i 40(!) år.
Mamma hadde en oppskriftsperm – hun har den fremdeles. Her hadde hun samlet på oldemor, mormor, tanters og ukebladers oppskrifter. En fant fra hver bygd kunne man finne her. Det var ingen kvalitetssjekk på opphavet til oppskriftene. Fellesbetegnelsen var at det var fristende mat eller tradisjonsmat man måtte kunne. Var man mor så måtte man ha tilgang på en slik perm.

De få gangene pappa lagde mat hos oss var det av nødvendighet. Og det han lagde var, hver eneste gang, «pølsepizza». På den tiden mente jeg det var noe av det beste i verden. Nå, 30 år senere innser jeg at det var noe museflettene i dag ville kalt «gugge». I korthet var det pølsebiter, ketchup og mengder ost, svidd av i en panne til det var en rosa, seig klump. Men minne er fremdeles godt!

At jeg fikk lov til å rote rundt på kjøkkenet er jeg evig takknemlig for. Her startet min matinteresse. Den litt slumsete holdningen til oppskrifter og den nonsjalante behandlingen av råvarer førte til at jeg våget å prøve meg frem. Jeg har laget mye uspiselig takket være det. Jeg har også lært mye om kjemien på et kjøkken. Hva som passer sammen og hva som ikke passer sammen. Hva som hever smaken på noe og hva som komplimenterer. Har du smakt pappas pølsepizza vil det være utenkelig og ikke skulle tilføre smeltaost og knakkpølser et minimum av friskhet, syre og «crunchyness»! Museflette 2 er i full gang med egne kokebøker og kjøkkentjeneste.

De bøkene jeg har satt mest pris på i kjøkkenet, og som reele oppskrifter er bøkene til Eivind Hellstrøm. De forutsetter at man leser en del mellom linjene, men har man nok basiskunnskap er dette bøker som er veldig anvendelige og morsomme og koke «etter».

For meg er kokebøker mest til inspirasjon i hverdagen. Men jeg lager veldig ofte mat hvor jeg følger oppskriftene, teknikkene og rådene med nazi-disiplin. Når dette sitter – da tar jeg grunnprinsippene med meg over i nye varianter og nye retter. Med noen få hederlige unntak trenger de fleste av oss kunnskapen og veiledningen kokebøker kan gi – om kokebøkene er gode. Folk som improviserer uten kunnskap er ofte en selsom opplevelse. Det vet mange av oss som har drevet litt med musikk. Ingenting er så ille som en første klassing på musikkgym som tar i vei på en solo på «my funny valentine». Ikke ulikt en amatør på kjøkkenet som stoler mer på egne ferdigheter enn på rådet fra en dreven kokk og forfatter.

Det finnes ufattelig mye kokebøker på markedet. Kokker og restauranter spyr ut bøker. Forlagene slipper bøker om baking, viltkjøtt, matpakker…osv. Det vil ingen ende ta. Noen er bøker er fantastiske, andre er elendige. At en oppskrift har sin opprinnelse i en kokebok er på ingen måte en sikkerhetsgaranti. Velg derfor bøker av anerkjente kokker. Kokker som har et minimum av pedagogisk-åre. Vær kritisk når du kjøper kokebøker. De er kostbare og tar mye plass.

Mine norske favoritter er følgende, IKKE i rangert rekkefølge:
Eivind Hellstrøms bøker. Start med «enkelt & perfekt» – så er du i gang

Tom Victor Gaustal & Ole-Martin Alfsens bøker, «mat & drikke» og » mer»

Tom Victor Gaustal`s «husmannskost»
Bent Stiansen`s «inviterer på fest» – komplette menyer og kutyme

Odd Ivar Solvold`s bøker, bl.a. «smak»

og mange flere…

Har du tips til meg om kokebøker så skriv en kommentar. Jeg «trenger» alltid en ny kokebok. Museflettene har sluttet å spørre om hva jeg ønsker meg til jul – de vet det er en kokebok!

NB – er det noen av dere der ute som lurer på hva dere skal sende meg i posten, så er svaret; Heston Blumenthal`s mesterverk fra Fat Duck.
Her er det linker til boka og restauranten:
boka
restauranten

Når det gjelder oppskriftene her på «Lars spiser, drikker & synser» er det en blanding av konkrete oppskrifter fra kokebøker, retter inspirert av oppskrifter i magasiner, nettsteder og kokebøker og retter funnet på av meg selv.