Jeg har postkasse-angst. Fra jeg flyttet hjemmefra som 19-åring har jeg hatt postkasse-angst. Da jeg bodde hjemme hos mine foreldre var postkassa et trivelig møte. Lykkelig uvitende om hva som befant seg bak vindus-konvoluttene, plystret jeg og smilte mens jeg bar «byrdene» inn til mamma & pappa.
Etterhvert som jeg fikk min egen post, til min egen adresse forstå jeg at ikke alt som dalte ned i postkassa var lønnslipper, postkort fra ferierende venner eller invitasjoner til selskapligheter.
Det tok ikke lang tid før jeg forsto sammenhengen mellom vinduskonvolutter og utgifter. Proposjonalt med denne nye kunnskapen steg angsten.
Heldigvis er ikke postkasse-angsten så patologisk at jeg ikke åpner posten. Jeg innrømmer at jeg utsetter de, men jeg åpner den. I dag var en slik dag. Jeg tømte postkassen, åpnet alle vindus konvoluttene og betalte alle regningene. Den gleden og lettelsen jeg opplever når angsten overvinnes er ubeskrivelig. Jeg formelig svever, og i dag var det grunn til å sveve det lille ekstra. For i tillegg til å bli kvitt vindus-konvoluttene fikk jeg PAKKEPOST. Det var ikke det at verdien på gaven var så stor, men det var gøy for det. Jeg er ikke dummere enn at jeg forstår at jeg fikk tilsendt gaven for at jeg skulle gjøre det jeg gjør nettopp nå – skrive om den, men det bekymrer meg lite. Det er postkassa jeg har angst for, ikke gavene som kommer i den.
Og gaven var første nummer i et nytt magasin, magasinet
BoligDrøm. Klikk på linken så ser du na24`s sak på oppstarten.
Bolig Drøm er nok et magasin som tar for seg interiør, mat & hage. Om vi trenger flere slike magasin er jeg i tvil om. Ikke det at BoligDrøm ved første øyekast virker dårligere enn sine konkurrenter, men det første som slo meg var at dette har jeg sett før.
Etter å ha skummet deg godt sytes jeg det var et ok magasin. Det blir endel plass i slike blader til annonser, men det ødelegger ikke så mye som i f.eks Maison.
Redaksjonelt er bladet fyllt opp med «hjemme-hos» reportasjer. Artig å se hvordan bloggere inen mat og interiør er viktige bidragsytere. Bladet har lekker layout, og fremstår med mye kvalitet.
Jeg er mann. En mann som er glad i mat, vin og interiør. Alikevel er jeg nok ikke helt i målgruppa. Til det blir magasinet for «koselig» og shabby chic´ete. Jeg vil helst ha det røffere, mer gadets, design og mer skikkelige mat-tips. Dette er først og fremst et feminint interiørblad med noen drypp av greie mat oppskrifter. Fruen derimot syntes det var et perfekt magasin nå i slutten av november. Hun mente at dette kunne virkelig gi inspirasjon til årets jule-styling i heimen.
Uansett, TAKK for gaven. Bladet vil bli lest av både Fruen og nabokona. Selv fikk jeg en katalysator til å sette ord på min postkasse-angst.
Har du et produkt, magasin eller råvare du vil jeg skal sjekke ut så ikke nøl med å ta kontakt. Jeg prøver med glede nye ting, og synser som jeg vil!
He en fin aften!
Herlig Lars! Med det mener jeg at du er ærlig og ikke lar deg bestikke, med tanke på debatten rundt dette. Jeg skulle så gjerne hatt deg med i gruppa mi på FB, og bidrag til bloggen…Er en stor beundrer av dine kokke- og skrive ferdigheter:-)
Hei C.Chanel – du vet hvor du skal trykke, jeg elsker skryt! send meg en link til fb-gruppa de så blir jg med. L
Veltalt og veldig morsomt! :-DPå julebord med intervalldamene i bygda fortalte ivrig en pulsvenn at hun bare måtte innom bloggen din hver dag… det var vel komplimentet sitt? ho hoklem Therese
Får prestasjonsangst med deg i gruppa….MEN en ære for MEG!:-) http://www.facebook.com/#!/pages/Vin-Mat-Inspirasjon/129816200410487?v=wall med tilsvarende navn på blogg.noC.Chanel….enn så lenge;0)
Therese – det er GØY! Hils PULS-venninna di fra meg ;)Coco – 😉