Jeg har en uvane. Eller jeg har mange uvaner, men en av dem er deiligere og kjærere enn mange av de andre – Ben&Jerry´s. For noen 13 år siden var jeg å spilte inn en plate med Oslo Gospel Choir i Chicago. Her hadde jeg mitt første møte med de 2 gutta, eller rettere sagt isen de produserer.

Vår historie ( i kortversjon): Tilbake i 1966 i en gymtime; Ben Cohen og Jerry Greenfield blir venner fordi begge hater å løpe, men elsker å lage mat. Mange år senere, i 1978, etter at Ben hadde fått fyken fra en rekke strøjobber, og Jerry hadde mislyktes for andre gang med å komme inn på medisinstudiet krysses deres veier igjen. Og siden det å spise er deres største lidenskap, utruster de seg med et 5 dollars brevkurs i iskremlaging og åpner sin første isbar i en forlatt bensinstasjon i Burlington, Vermont.

De blir raskt populære blant folk i området for sin utrolig gode og naturlige iskrem laget av melk og fløte fra Vermont. Ben, hadde dårlig smakssans og stolte i hovedsak på sin gode munnfølelse og tyggemotstand, så store biter sjokolade, frukt og nøtter ble deres signatur. Av og til småkranglet de litt om størrelsen på bitene i isen, men i hovedsak var de enig om det meste, spesielt at de ville ha det gøy mens de arbeidet og som Jerry sa: «if it’s not fun, why do it?»

Til å begynne med var de begge elendige med bokføringen. Etter to måneder måtte de stenge butikken. De hengte da opp et skilt utenfor butikken hvor det sto «we’re closed to figure out whether we’re making any money». Noe de ikke gjorde. Men etterhvert lærte de ett og annet, og i 1979 begynte de å selge halvliters beger med is fra Bens slitne Folkevogn. Og resten er, som de sier – Historie. Vil du lese mer sjekk ut nettsiden til Ben&Jerry´s

Min klare favoritt er Strawberry Cheesecake. Fruen kliner til med sjokoladebomba Chocolate Fudge Brownies…