Jeg er ingen stor fan av mexikansk mat. Fredags-dødaren «TACO» har jeg tilgode å lage på mitt kjøkken. Ikke (bare) fordi det er er blitt «harry», men jeg synes det ikke er særlig interesant eller godt. I skrivende stund slår det meg at dette virker litt jålete og ovenfra-ned, og det er det sikkert også.
Vi bodde tidligere omgitt av et par dusin familier på et byggefelt. Alle kjøpte tomt samtidig, alle murte grunnmur samtidig og alle flyttet inn samtidig. Trang du en hammer så fikk du låne en av naboen. Hadde du en sekk sement tilovers gav du den til naboen. Husene ble ferdige. Trær ble plantet. Og velforeningen ble startet av ivrige og hyggelige folk – ja flotte folk, hver for seg. Etterhvert ble det mer og mer en klam følelse. «På lørdag skal vi luke lekeplassen og grille sammen» sa naboen. Skal vi det, tenkte jeg. «På fredag møtes alle gutta i stampen til Gunnar, kom klokka ni» sa den andre naboen. I stampen med gutta? ALDRI, tenkte jeg. Snart ble det en kamp med meg selv for å gå å hente avisa i postkassen – hva er det jeg «må» sammen med naboene i dag. Så kom nabofesten. Taco-party med planlegging av felles båtferie for vel-folket…det holder nå tenkte Fruen & jeg. Fine folk, flott sted, nytt hus – vi vil uansett tilbake til byen og Falkum igjen. Bort fra bygde-trollet. Tilbake til det forsiktige nikket over hekken til gamle fru Johsen. Og slik ble det til at vi tok fatt på vårt, til da 4. hus i Skien. Jeg innser at det er en fare for at noen av leserne tenker at vi er gale, eller at noen av leserne var våre naboer….jaja 😉
Dette er uansett grunnen til mitt noe anstrengte forhold til Taco og andre populære retter i nybyggerfelt.

Qesadilla derimot har jeg ganske hyggelige minner fra. Da jeg levde det glade singelliv i hovedstaden på starten av 90-tallet vanket jeg på konsertstedet Smuget, i håp om å bli oppdaget av musikkeliten. I restauranten på Smuget serverte de quesadilla, og som ung og uerfaren på det meste, ble dette mitt første møte med retten. Senere kom Mucho-Mas på Grunnerløkka, og det mexikanske kjøkken fikk en oppsving i min verden. Etterhvert som årene har gått har jeg tuslet sakte og sikkert bort fra det mexikaske til fordel for Italia og Frankrike – parallelt med at Taco`n har skviset ut pizza`n som norske familiers favoritt til gull-rekka.

Uansett. I går lagde jeg quesadilla og det smakte. Hva som er en klassisk quesadilla er jeg usikker på, men jeg tok frem det jeg mente den burde inneholde og gikk på med krum hals.

Dette brukte jeg og slik gjorde jeg det det:

Quessadilla er mexikanske lefser, en under og en over med fyll i midten. Jeg varmet fylte lefser direkte på stekeplaten på ovnen. Det funket, men du kan gjerne ta det hele i komfyren.

Fullkorn-lefser – jeg brukte fullkorn for å få med Fruen på laget.
Mais – jeg liker å bruke maiskolber som jeg skjærer av maiskornene fremfor boks-mais.

Vårløk – finkuttet
Avokado – i strimler

Rød paprika – i strimler
Tomat – i skiver
Koriander – grovkuttet
Fersk mozzerella – revet i biter
Lime – saft av lime over det hele etter det er stekt
Kyllingfilet – krydret med fajitaskryderier, grillet og kuttet i skiver

Jalapenos – jeg brukte mengder på min, litt færre til Fruen
Hot salsa – juksa og brukte ferdig på glass…
Rømme, salsa, limesaft og koriander over ved servering.

Legg lefser på benken, legg på ønsket fyll, ha på ny lefse – stek, anrett & server!