Hvor mange ganger er det lov å skrive om samme rett på en matblogg? Jeg spør fordi jeg er i ferd med å forfatte innlegg nummer 3 om Hummer & Champagne på under 3 måneder, og jeg må innrømme at det kjennes litt kleint og lite oppfinsomt. Jeg fortsetter å skrive fordi jeg har bestemt meg for at «Lars spiser, drikker & synser» skal være like mye min mat & drikke dagbok, som det skal være en oppskriftsbank for deg som leser den. Skal bloggen leve, må jeg leve, og skal jeg leve – ja, da må jeg ha hummer & champagne. (Hvis du ikke blir litt kvalm av siste setning bør du søke hjelp – for makan til forfinet jåleri skal du lete lenge etter! Jeg bare måtteskrive det)
Drikke denne kvelden skulle vise seg å være himmelsk og latterlig dyr. Takket være gaver fra noen av Sugardaddy`s forretningsforbindelser skulle vi drikke en Louis Roederer Cristal 2002 og en Bonneau du Martray Corton-Charlemmange, Grand Cru 1980 (!).
Dette er champagne og vin som ikke jeg drikker ofte og gleden over synet av flaskene i vinskapet gjorde meg ør og glad. Anledningen for denne utskeielsen var Geisha Sayuri og Suggardaddy`s 11. bryllupsdag. Herlige venner skulle få perfekt følge av H&C denne kvelden.
Jeg lagde en majones/aioli på eggeplommer, olje, sitronsaft, cajennepepper og litt hvitløk. Vi hadde godt brød til. Hummeren ble renset slik at halene og kjøttet fra klørne ble gratinert i et smør med aromater (usaltet smør, rødvinseddik, sjalottløk, rød chili, hvitløk, koriander, estragon, salt og pepper).
Hummeren smakte godt. Om den norske hummeren er verdt prisen i forhold til sin billige halvbror fra Canada er jeg tvilende til, men glemmer man kostnaden så er det et eventyr.
Til hummeren drakk vi først en flaske Cristal. Denne litt pinlige champagnen som meglere med rosa skjorte og gangster rappere spruter om seg med. Sannheten er at dette er en fantastisk champagne med
en klar, strågul farge. Massiv smak av grønne epler og en ballansert smak av citrus og vanilje. En herlig drikk – men 2117 norske kroner for en liter – det er latterlig dyrt.
Så var det tid for en vin fra mitt absolutte favoritt distrikt – Burgund. De hvite vinene fra Burgund er uten tvil det beste man kan drikke når det kommer til hvitviner (+ noen rieslinger fra Tyskland)
Bonneau du Martray Corton-Charlemange 1980 var intet unntak. Her var det smør og mineraler så langt ganen hang med. Dette mener jeg faktisk er verdt pengene (899,40 på polet). Dette er ikke noe man drikker hver dag, men har du mulighet så prøv en gang i det minste.
Nok en weekend sammen med Sugardaddy & hans entorage er over. Fine folk, store og små, kan møte en ny uke med hverdagsmat og vann etter en helg med forsmak av himmel!
Har du tips, tanker eller meninger så skriv gjerne en komentar – det er alltid hyggelig!
God søndag videre…
Et herlig og inspirerende innlegg igjen :o)). Til helgen blir det hummer på oss også, men neppe med samme type champagne ;o)
Å herregud… nå vil jeg bare med hele meg innrømme min misunnelse og si at grunnet dette innlegget, vil jeg i lang tid fremover drømme om å bli lottomillionær og ha muligheten til å svømme i dyre drikker… du misunner dine lesere Lars.. Men du inspirerer meg til å være "litt galen!!" Gleder meg til "tax-free- sesongen" setter inn for fult (les; november/desember). Heidi
uff & huff Heidi, jeg vil ikke misunne, men oppfordre til å nyte litt ekstra – selv om det betyr brødmat en uke… Du må huske at jeg er mannen som kjøpte drømmestolen for så å ikke spise annet enn Sopps spagetti i 6 mnd ;-)))Men snart er det ny runde med Tax-Free på gubben din – og det hjelper på!Torill – kos deg!
Nå ble jeg så misunnelig at jeg nesten er forbanna (bare nesten:-). – På hummeren selvfølgelig, men mest på vinene. Lønningsdag i dag… jeg kjenner at det er på tide å bruke latterlig mye penger på en latterlig god vin!
Hei Lars. 1 ord, sexy! Mvh RC